Sjamansonen - Finn kraften her!

TAKKER!
Det er forsåvidt gammelt nytt, som du sier, men jeg vet det er sant, og trengte en slik påminnelse.
Gleder meg til det kommer mer...

Gud snakker til alle
men ikke alle vet at det er gud som snakker.
Først må en ha opplevd gud direkte.
så vet en det.
ellers kan en ta seg i å tenke at en har blitt virkeligt gal
og må ha psykofarmaka.
(tenk litt på all psykofarmakaen som skrives ut hver dag i god tro på at alt vil ordne seg,bare en er positiv )

Jeg snakker med gud hver dag
men han blir sint om jeg maser.
for han har mye å gjøre
og kan si rett ut:Gjør det selv ! !
Han er så direkte.
jeg ber om noe,og så får jeg det jeg ber om,på den måten gud synes det er riktig.
ikke på den måten jeg synes er riktig,dette gjør han for å justere mitt syn.
Gud sier videre: Det er ikke kvantiteten på samtalene mellom oss,men kvaliteten jeg er ute etter,og som du er ute etter,hele verden er ute etter.
Gud sier: Kom til meg som et barn,det er barnet jeg virker gjennom.

slo opp i min bok Gud taler !

Hvorledes mennesker ser meg...

Jeg kom for å hjelpe verden.
og hvert menneske ser i meg det de lenkter etter å se.
det er ikke nødvendie at du ser meg slik andre gjør det:
verden, kirken,mine disipler,hvem som helst,
men det er nødvendig at du ser meg som den som kan hjelpe deg persjonelig,
slik nettopp du trenger det.
Den svake trenger min kraft,
den sterke min ømhet,
den som fristes og faller,trenger min frelse,
den egenrettferdige mitt øye for syndere.
den ensomme trenger en venn,
og den som kjemper,en fører.
intet menneske kunne være så meget for et annet,
det kan bare gud.
se gud i alle disse skikkelser : som venn som leder, som frelser.   :wub: 

Ja da....

...........men va du SKRIKER!  .... :lol:


 ;)   :biggrin:

Så...da er det kanskje slik at jeg "blokkerer" for guden din? den store (evt hellige) ånd? Fordi jeg ikke tror? Er dette en bevissthet du snakker med?
Da har jeg en oppfordring: spør hva som skjer når vi dør, så har vi det oppklart en gang for alle.
Spør om det er liv på andre planeter - så får vi oppklart det og.

Du kan jo være mitt bindeledd til den store allviteren - så får jeg etterhvert komme med andre spørsmål jeg lurer på. Tro meg - jeg har mange spørsmål!

Venter spent på svar.


Runerisser`n

Jeg ble en gang fortalt, at Gud hjelper den som hjelper seg selv.

Den virkelige betydningen av dette, forstod jeg først da jeg begynte på sjamanens vei.

Ved å søke innover, lytte og samtale med kraftdyr, åndevesener, og andre hjelpere. Får jeg all hjelp jeg trenger, og ønsker. Ofte mer en jeg selv er klar over at jeg trenger.
De er der, snakker til meg, og røsker tak i meg, om de synes de trenger det. Jo mer jeg lytter til dem, jo bedre har jeg det.
De er alle fylt av Guds kjærlighet. Den største kraften av alle.  Og de fyller meg bare mer og mer. Så jeg igjen har mer å gi til andre :wub:

Til Runerisser'n

Så...da er det kanskje slik at jeg "blokkerer" for guden din, den store (evt hellige) ånd??

 Nei det har du nok ikke, du har bare glemt språket du skal tolke med, kansje er du så annspent at det er vanskelig å lytte til intuisjonen, uansett. Når man snakker med gud, eller store ånd trenger man inntensjon og gjerne et vektøy, verktøyet, en metode for å nærme deg gud, div.gudstjenester, Yoga/meditasjon, tarot.osv. Hovedsaken er at du klarer å vende deg bort fra hverdagen å hnslippe deg til noe du ikke har kontroll over, "Å slippe taket" i hverdagen ser ut til å være en forutsetning. Så om du anvender verktøyet riktig, og intensjonen er å snakke med gud, så får du nok svar.



Er dette en bevissthet du snakker med?

Når man snakker med "gud" så er det vel mer summen av all bevissthet man snakker med ikke en definert


Da har jeg en oppfordring: spør hva som skjer når vi dør, så har vi det oppklart en gang for alle.

Dette kan du enkelt spørre plantelærere om, du kan også consultere endeløse mestere og tekster. Du vil få helt klare svar! Gud har også formulert det svaret i evigheter, trodet eller ei du er ikke den første som lurer;)
Tendensen er at folk ikke vil forstå livets syklus, det er litt som med lotto, folk vil ikke vite om de vinner før på lørdag, når lørdagen er over så er de enten rikere eller ikke, er det ikke litt sånn med døden, det er spenningen som gir livet inntesitet?

Spør om det er liv på andre planeter - så får vi oppklart det og.

Da er jeg rimelig sikker gud vil svare; Hva mener du med liv?

Du kan jo være mitt bindeledd til den store allviteren - så får jeg etterhvert komme med andre spørsmål jeg lurer på. Tro meg - jeg har mange spørsmål!

Du selv og alle andre kan være bindeleddet ditt! Ta stilling; Ønsker jeg å kunne, og praktisere mitt forhold til gud eller ønsker jeg et medium? Det er vel valget de fleste står med i dag, og mye tyder på at trenden er å ha sitt eget forhold til gud.

Som jeg selv sa når et medlem av jehovas vitner spurte meg om jeg ikke savnet en kirke i livet mitt for å få virkelig nærhet til jesus og gud, da tenkte jeg meg godt om, å sa, Jesu blod i mine årer, jesu legeme på mine bein, idet jeg puster guds hellige ånd med mine lunger så føler jeg at jeg har det jeg trenger av nærhet både til faderen, ånden og den velsignede sønn. Da fikk jeg være i fred.

Hei, Sjurka, dette var litt vanskelig å lese, kan du gå inn i innlegget ditt og redigere til en annen farge?

Mvh Stridshjelp

He he, veldig søtt ;D

Språket er i orden og ikke er jeg anspent heller. Det bunner vel kanskje i at jeg ikke tror på deres gud? Jeg er faktisk helt overbevist om at denne summen av alle bevistheter ikke eksisterer. Provoserende? Litt? Vel, det er litt provoserende å få deres gud tredd nedover hodet i alle mulige anledninger. (Har nettopp sittet her å ergret meg over at de ikke får ut fingeren og får forandret på den forbanna diskriminerende kristne formålsparagrafen i skole & barnehage.)


"Du selv og alle andre kan være bindeleddet ditt! Ta stilling; Ønsker jeg å kunne, og praktisere mitt forhold til gud eller ønsker jeg et medium? Det er vel valget de fleste står med i dag, og mye tyder på at trenden er å ha sitt eget forhold til gud."

He he, nei. Det trenger jeg faktisk ikke å ta stilling til i det heletatt. Jeg lever mitt liv uten din gud, og har nok et fullstendig annet bilde av det som befinner seg rundt meg en det du gjør. Det var igrunn en utrolig merkelig påstand.

"Tendensen er at folk ikke vil forstå livets syklus, det er litt som med lotto, folk vil ikke vite om de vinner før på lørdag, når lørdagen er over så er de enten rikere eller ikke, er det ikke litt sånn med døden, det er spenningen som gir livet inntesitet?"

Nei, det er jeg ikke enig i i det heletatt. Igjen, en svært pussig påstand...

Svaret er veldig veldig enkelt: noen kan ikke snakke med din/deres gud -  fordi vi tror ikke "gud" eksisterer! Get it? Om noen lurer på om jeg tror de "snakker med gud" så er svaret selvsagt nei. Beklager, det tror jeg ikke.

Fagerhjul

Språket er i orden og ikke er jeg anspent heller. Det bunner vel kanskje i at jeg ikke tror på deres gud? Jeg er faktisk helt overbevist om at denne summen av alle bevistheter ikke eksisterer. Provoserende? Litt? Vel, det er litt provoserende å få deres gud tredd nedover hodet i alle mulige anledninger. (Har nettopp sittet her å ergret meg over at de ikke får ut fingeren og får forandret på den forbanna diskriminerende kristne formålsparagrafen i skole & barnehage.)

Du peker hele tiden på vår gud, nå vet ikke jeg hvem "vi" er men jeg bruker ordet for å beskrive et univers som henger sammen og er målbart, om man måler , og/eller tilpasser universet med tommestokk, hammer å spiker eller om man bruker en kortstok, en viss forståelse av stjernene.
Det forsøket som akkurat nå foregår i cern, med akselrasjon av partikler for å kolidere dem, og igjen se hva som kommer ut av de, det er også en søken etter svar, forståelse av universets spilleregler og tilblivelse samt evt avslutning. Når alt kommer til alt så er den eneste definisjon de fleste kan enes om er at "det som alltid har vært, er, og kommer til å være. Det som ikke kan skapes eller ødelegges, men bare skifter form. Presten kaller deg Gud Imamen kaller det Allah, Vitenskapsmannen kaller det energi. Kansje da ved å forstå grunnlaget for denne energien, hvordan den danner grunnlaget for liv, så kan du kansje få svar svart på hvitt om hva som skjer etter døden.

 Jeg lever mitt liv uten din gud, og har nok et fullstendig annet bilde av det som befinner seg rundt meg en det du gjør.
Nettopp, fantastisk, vi er forskjellige og tolker forskjellig, derfor er språket unøyaktig, og det som alle er enig om, men som e vamskelig å beskrive ender ofte opp som gud, eller guds handlinger

Tendensen er at folk ikke vil forstå livets syklus, det er litt som med lotto, folk vil ikke vite om de vinner før på lørdag, når lørdagen er over så er de enten rikere eller ikke, er det ikke litt sånn med døden, det er spenningen som gir livet inntesitet?"

Nei, det er jeg ikke enig i i det heletatt. Igjen, en svært pussig påstand...

Påstår du at folk flest virkelig søker sannhet og opplysning? Merkelig at vi har så my bedrag og svindel rundt oss da?!

Svaret er veldig veldig enkelt: noen kan ikke snakke med din/deres gud -  fordi vi tror ikke "gud" eksisterer! Get it? Om noen lurer på om jeg tror de "snakker med gud" så er svaret selvsagt nei. Beklager, det tror jeg ikke.

Jo absolut, NOEN kan, mens andre velger å la vær å betrakte og benevne aspektet av en helhet som Gud, og da ligger det vel ikke an til samtale.

Når dette er sagt, så støtter jeg ikke den gjengse, jødiske,muslimske og kristne forståelse av en monoteistisk gudom,

"Hail Eris, Boom Ganesha, Praise the holy Cow

Innleggene dine er ganske rotete å lese. Men jeg kan jo bare forsøke å gi den en kort tilbakemeld.

"Du peker hele tiden på vår gud, nå vet ikke jeg hvem "vi" er...

Dere som bruker begrepet gud. Den store hellige ånd/bevisstheten eller hva det er. Gud. Begrepet. Men det er din oppfatning av gud - ja om ikke du har funnet sannheten for oss alle sammen selvsagt...

"vi er forskjellige og tolker forskjellig, derfor er språket unøyaktig, og det som alle er enig om, men som e vamskelig å beskrive ender ofte opp som gud, eller guds handlinger"

Igjen her bruker du "vi" og det som "alle" er enige om... Vel, jeg liker begreper. Jeg er ikke en del av "vi". Jeg bruker aldri gud eller guds handlinger som en samlebetegnelse eller noe som helst.

"Påstår du at folk flest virkelig søker sannhet og opplysning? Merkelig at vi har så my bedrag og svindel rundt oss da?!"

Kanskje de har funnet sin sannhet? Hvem vet?

Fagerhjul

Hei igjen.

Nå har jeg litt tid her uten unger som gjør at man i en periode i dette livet  bare kan tenke 2 setninger av gangen.  ;D

Jeg synes det er mange her i forumet som bruker begrepet gud. Mange skriver om Jesus også for den del. Jeg har ikke noe problemer med dette overhodet. Det er religionsfrihet i dette landet og ære være det.
Jeg føler meg igrunn som en minioritet her - men det kan være at det er bare meg som henger meg litt opp i det og svarer.  :P Hvem vet?

Jeg synes begrepet gud blir brukt i tide og utide for å forklare noe som er vanskelig å forklare og kanskje å begripe. Ja, universet skriver du, stjernene - hvorfor bruke gud om universet? Det er universet. Vi har i dag et begrep som dekker dette ordet. Så stort og ubegripelig at vi nesten blir svimmel av tanken. Jeg tror at ved å bruke begrepet gud(som kan bety alt og ingenting...) blir diskusjonen nesten litt...fordummet.. Bruk universet da vel, vi forstår hva det er snakk om, og vi kan filosofere og gjøre oss felles tanker på tvers av religiøse overbevisninger.

Gud brukes ofte i sammenhenger som er vanskelige å forklare. Det var guds vilje feks. Det synes jeg er flåsete. Hva betyr det? At en samlet bevisthet som noen utvalgte kan kontakte bestemte at lille Ole skulle bli påkjørt? Nei, det blir helt utrolig rart. Har ingen sammenheng. Sjamanen er vist "den som vet". Hva vet sjamanen egentlig om han hendviser til gud i vanskelige saker? Det er undringen som er styrken tror jeg. Å undersøke, finne alternativer, tenke holistisk (og kanskje forstå at det er oppfatninger, opplevelser og svært sjeldent svar og sannheter).

Jeg liker å utfordre folk litt i bruken av begrepet gud her på sonen. Folk her inne er flinke å reflektere og tolerante iforhold til andre synspunkter - derfor er det faktisk en fin arena å kvervulere om "guuuuuud"  ;)

Jeg skal ikke overbevise noen om at deres gud ikke eksisterer (jeg skriver din, deres og andres gud fordi begrepet gud varierer fra person til person..), men jeg liker å utfordre tanken. Tenk igjen: hva beskriver du? Hva var det som skjedde? hva ligger under dette fenomenet du beskriver - det er spennende!
Påstander som at alle kan snakke med gud derimot gjør meg litt lettere forbanna! Tro kan flytte fjell - og om man tror hardt nok kan man sikkert snakke med coca cola nissen - men for flyvende, ikke forvent at andre skal gjøre det samme. At andre mener at de kan gjøre det spiller ingen rolle for meg. Helt okey. Jeg snakker med katten min, fuglene, steiner og plantene i hagen min - og er ikke det spor bedre. Men jeg forventer ikke at andre skal gjøre det samme - og jeg ville være forsiktig med påstander som går i retningen at andre ikke kan det fordi de ikke er opplyste nok...

Vil du vite mer eller hva?

Fagerhjul

Alle kan snakke med hvem man vil snakke med.
Om det så er Gud, kraften, kilden eller what ever man kaller det.

Men poenget er om man føler får å gjøre det.
Om det er det man ønsker.
Om man har noen intensjon med det.

Jeg tror det finns mange veier til *den store kraften*

Man kan nå den gjennom alt levende. Fordi vi alle er i ett.
Å man skal føle seg komfortabel med det. Om man velger å
henvende seg direkte til kraften, eller om man gjør det gjennom
naturen, dyreriket eller planteriket, spiller vel ingen rolle...
så lenge man har troen selv på det man gjør.

Jeg liker å snakke direkte med/til kilden eller kraften.
Men også til naturen, hjelpere, kraftdyr osv.

Alt etter hvilken intensjon jeg har.

Men alle kan. Vi har evnene i oss. Men vi må akseptere
at vi har forskjellige veier å gå, forskjellige kilder
å snakke til. Forskjellige behov.

Å det er vel fordi...med hensikt...at vi er skapt forskjellige.

 :wub:

Jeg liker slike diskusjoner, men jeg føler det mangler litt substans. det er ingen vits i å slå argumenter frem og tilbake, som. ”finnes Gud”? ”Ja det tror jeg”. ”men det tror ikke jeg”, ”og hva mener du når du sier Gud”. Jeg mener det betyr….. ovs. Det viser hvor meningsløst språk kan være. En dialog kan være et sted hvor det skjer noe skapende, og for meg så er det skapende nødvendig for å være levende i en virkelighet. Vi kan diskutere til vi blir blå i trynet om Gud finnes eller ikke, fasiten vil aldri komme. Ikke engang en steinsikker uttalelse om at jeg kan snakke med Gud, kan brukes som et sannhetsvitne.
Jeg har kanskje også en mistanke om at jo mer dogmatisk en påstand er; jo mer ønsker den å skjule en usikkerhet som med nødvendighet må ligge et eller annet sted i den usynlige skyggen. (Det er en personlig påstand, ingen almen sannhet).
Det er en viktig del av livet å grunne på slike spørsmål som: finnes Gud? Hva er Gud? Hvor er Gud? Er vi mennesker skapt av Gud? ovs. Livet blir usedvanlig fattig hvis vi ikke alle har rett til å stille disse spørsmålene, diskutere det og også svare på det. Det er nemlig ingen som eier sannheten, og jeg må jo si at personlig så synes at bare det i seg selv er guddommelig. All vår kultur er jo full av kloke menn og kvinner som har både stilt spørsmål og besvart dem, men selv ikke de har rett på sannheten, det eneste vi vet er at vi aldri kan vite men vi kan TRO.
Tro er mistenkeligjort i vår tid, utfra vår forståelse for at vi må vite for at noe skal være sant, vi kan ikke tro og vite samtidig; tror, eller, vet vi. Men jeg vil påstå at vi kan faktisk det, at noe av det viktigste vi kan gjøre er å være så schizofrene at vi kan samtidig be til de forskjellige ”gudene” ”tro” og ”vite”,  og bruke dem der de skal brukes. Vi kan ha et bein i hver del av kulturen, den rasjonelle og den irasjonelle, og det er viktig at vi, for vår egen psykiske helses skyld, lar være å gå inn i den motsetningskampen hvor den ene må slå den andre i hjel. Vi mennesker består av begge deler.
Så; Hva TROR JEG PÅ? i min virkelighet.
og; HVA VET JEG? i min virkelighet.
og HVA ER VIKTIG FOR MEG?
Personlig er jeg opptatt av mysterietradisjoner som for eksempel gnostisisme, alkymi, sufi, ovs. Jeg lurer på slike ting som om alle en-gudsreligioner splitter fra seg en mystikertradisjon. Og grunnen til at jeg lurer på det, er fordi det ser ut som om de alltid får en mystikertradisjon som følger på en måte litt ved siden av og som tidvis blir forbudt av den tradisjonelle religionen. Mystikertradisjonene er kjennetegnet ved at de (i min virkelighet, i alle fall  :icon_cool:) fornekter autoriteter, de har ikke behov for prester ovs, fordi mystikere står i direkte kontakt med det guddommelige. Forskjeller som for eksempel mellom mann og kvinne er i høy grad til stede og blir brukt som et symbolsk språk for motsetninger og foreningen mellom dem, men forskjeller gir ikke et automatisk behov for hierarkisk rangering som den tradisjonelle religionen gir utrykk for, det vil si at mann kan være mann og kvinne, kvinne uten at noen blir mer eller mindre verdt enn den andre. Det er ikke heller noe som for eksempel heter at ”mindre opplyst” er det samme som ”mindre verdt”. Verdibegreper blir i det hele tatt ikke brukt på samme måte som i autoritære religionsutrykk. Det religiøse er knyttet til en opplevelse, en det å delta i sitt eget liv på en skapende måte,  og ikke et moralsk påbud, eller en automatisk gjentakelse av hva som er "rettt og galt". Alle har like stor verdi, selv om, som Silva skriver,  alle er forskjellige og individuelle.   

Mysterietradisjonar,er ikkje det det same som esoterisme?
Og innan esoterismen,er ikkje det både autoritetar og hierarki?
Det er ikkje når som helst og kvar som helst dei innvidde vart innvidde eller fekk "tale" med Gud,der heller....
Men det er noko me kanskje liker å tru i dag,der alt kan løysast ved å åpne lommeboka eller sjela?
Og kvifor vert det kalla mysterietradisjonar,vis kanalen er like åpen og direkte som Netcom?
Fordi det foregår i det dølgde?

Men som du seier,korleis pokker kan ein måle ein åpenbaring og ei innsikt?
Virker som dei må vere skreddarsydde til kvar enkelt av oss...
Trengst det meir enn 1 person får å lage ein mysterietradisjon?
 :wub:

Den esoteriske tradisjon er en gruppe tradisjoner med visse fellestrekk, som kan forstås som en understrømning i europeisk åndsliv, med røtter tilbake til antikkens gnostisisme og hermetisme. Den utgjør en tredje strømning ved siden av gresk rasjonalitet og bibelsk teologi. I våre dager manifesterer denne tradisjonen seg i en lang rekke filosofier, organisasjoner og bevegelser med merkelapper som teosofi, antroposofi, frimureri, hermetisme og okkultisme, så vel som i det mer diffuse feltet som kalles new age eller nyreligiøsitet.
Selve ordet esoterisk er sammensatt av eso, som betyr innenfor, og ter, som impliserer et motsetningsforhold. Begrepet stammer fra det greske esoterikos som betyr innadvendt, eller eisoteros som henspiller på noe indre, noe som er skjult for massene. Dette gir assosiasjoner til en indre krets (motsatt eksoterisk), og i den esoteriske tradisjon har det ofte vært lagt vekt på innvielse. Kunnskapsinnholdet har blitt gradvis avdekket for aspirantene, i mange tilfeller gjennom et system av grader. (fra wikipedia)
Jo, det finnes absolutt grader, og alt innenfor dette esoteriske feltet svermer over av ”veldig” mystiske og interessante ting. jeg ønsker ikke å gi innføring i en ”riktig” fremstilling av begreper. Jeg ønsker å gi utrykk for at jeg tror at ”gudskontakt” ikke er noe som lar seg forstå gjennom rasjonell tenkning. Jeg vil også si at for meg personlig er det lettere å ha kontakt med det son kan betegnes som guddommelig i livet når jeg trer ut av en hierarkisk måte å se verden på. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, og jeg vet ikke heller OM det er slik, men det FØLES slik.
Jeg tror ikke det er nødvendig å tenke at noen må være et spesielt sted eller ha en spesiell rolle eller få en eller annen slags ”tillatelse” for å være i kontakt med noe som helst. Men det må jo være meningsfullt (for meg ikke som en generell sannhet!). Det handler om en måte å være tilstede i livet på. Det er ikke det at jeg på en krampaktig måte på død og liv må ha et veldig meningsfult liv, helst mer meningsfullt enn den sløve naboen som bare sitter der og ser på tv dagen lang og ikke har forstått ”noenting”. Det er ikke verre enn at vi opplever det å delta i livet.
Jeg tror det kalles mysterier fordi det ikke er noe vi kan lese oss til, det må oppleves og erfares og på den måten er det ikke tilgjengelig for dem som ikke erfarer det. Men det er  erfaringer som verken gir sosial status, penger, jobb, beundring eller andre ”verdslige” interessante ting. men man må ikke nødvendigvis være fattig og ulykkelig heller for å få slike erfaringer. Men jeg er usikker på om man må være i ”spirituelle” sammenhenger, og der kommer det ”mystiske” inn for meg, for jeg tror faktisk at det finnes sammenhenger mellom oss mennesker som ikke bare ligger i den sosiale kontakten, men en eller annen uforklarlig ”energikontakt” eller noe. Det er jeg nysgjerrig på.
Om vi er på et slags ”nett” da, som netcom? Hva tror du?  :icon_razz:
Du har lagt til en ny slutt før jeg skrev dette, men jeg legger det til likevel

Om me er på nett?
Eg veit ikkje.
Men det kan jo virke slik,av og te.


Me gjenoppstår tilknytta og må seinare separere oss mentalt og fysisk på ny og på ny. Slitsomt.
Men mitt mysterie,vil det ha relevans utanfor meg sjølv?
Eg har "delt" mysterier med ein del andre,men det er også mysterier eg kjenner meg dønn einsam med.
Er det der tradisjonane kjem inn? Treng eg "brorskapet " eller treng brorskapet meg?
Og kvar går grensa mellom alkymi for det beste og manipulasjon av massene?
Du trer ut av hierarki for å komme i lettare kontakt med det guddommelege,medan andre trer inn i dei...
Skal tru kvifor alternativhyllene er nærmast smackfulle av mystikk,gnostisisme,pagansjamisme,kabbalah,wicca,magick og hermes osv. Kvifor går så mange feil?
Kan det vere fordi nærværet kom først,og så kom undringen etterpå?

Jeg tror vi alle er søkende og det har jeg respekt for. Jeg tror vi kanskje alle har viljen med på forskjellige måter, Jeg er også ofte mistenksom, men jeg ser også at det som kan være bra for andre ikke nødvendigvis er det for meg, og at andre kan ha andre "sannheter" enn meg og det kan kanskje være like greit? Jeg synes det er kjedelig å skulle dømme og finne "den riktige" måten og ikke godta at andre kan tenke/føle anderledes. Jeg tror også det finnes sjarlataner som er ute etter å tjene penger og prestisje på andres søken. Vi lever i en "narsisisstisk" tid (tror jeg ) Nå har jeg liten tid  :) kommer tilbake senere.

Ja,travel her også,med å å skrive ei oppgåve som dansar flimrande samba framfor augene,akkurat no. :exclaim:
Og ja,me lever nok i ei veldig narsisisstisk tid.
Men sjølvutviklingsbøker er jo i grunn litt søtt og,for det er lettare å endre seg sjølv enn å endre andre.
Det skal dei ha!
Beklager at eg ikkje makter setje meg så godt inn i dette som eg skulle.

Flott skrevet Dag-Ove. Javisst kan alle møte Gud, selv uten orgelmusikk og statskærke...selv han derre Neale Donald Walsch har jo hatt sånne himmelske samtaler...steike...det har jeg og...møter jo Gud hver dag...på fjelltoppen, i skogen, overalt...i meg selv også  :eusa_clap:

I believe man created the word God because he wanted to believe in something.

Everybody have their own relationship to the word God.

I dont believe God can listen like a human.

To me God is like the universe, undefinable.

God bless you.

Jasså sier du det du Geronimo, det var godt å høre for sånn føler jeg det også,   :eusa_clap:
samtidig som jeg har hørt hosianna i det høyeste synge for kun mine ører i det jeg gikk inn kirkedøra
for å få nattverd et uforglemmelig øyeblikk.
er det noe om å være på rett plass til rett tid i nuet  :wub: