Jeg liker det når kroppen også blir tatt med som en del av sjelen.
Akkurat!!
snakket med en venn her om dagen om at vi synes at det i vår kultur et et skarpt skille mellom, for si det enkelt,
drømmere og materialister. Begge blir litt fundamentalister på hver sin måte. Det blir liksom svart hvitt fra begge kanter,
hvor begge sider ønsker å utelukke det andre.
Det nærer "drømmernes" virkelighetsflukt hvis sjelen havner utenfor kroppen. Og materialistene forholder seg liksom
ikke til sjel.
jaaa!!
Du satte ord på det jeg ikke klarte å formulere