Det minner meg forresten om å være takknemlig for slike ting som skjer så uventet...
Min lille sønn ble født med en hjertefeil, og vi fikk ikke dra hjem fra sykehuset til vanlig tid. Måtte til hjertespesialist og innføring i alvorlighetsgraden. Kanskje ville han vokse det av seg i 5-6 års alderen, men hvis ikke måtte han opereres. Vi måtte komme til kontroll etter tre uker..
Vel, med kjærlighet og tankens kraft, bønn og noen andre småtterier som verktøy, behandlet vi vår sønn i trygg forvissning om at han kom til å bli bra.
Etter tre uker kom vi tilbake for kontroll.
Resultatet: spontan lukkning, sa legen etter iherdig undersøkelse.
Vi fikk reise hjem og trengte ikke komme tilbake
Fort å glemme, men jeg vil takke igjen....
