Min egen beskrivelse av det jeg kaller balanse

Det er når jeg er like i kontakt med jord mantelen som med mitt høyere selv....
Når jeg kjenner jeg har med meg nytten av begge deler, da er jeg i balanse...
Tar øvelser til tider for å "balansere" den frie flyten i chakrane, for å ha den rette balansen med meg selv....
Da kjenner jeg tydelig via øvelsene hvordan jeg retter meg opp fysisk ved å balansere meg ved å få trekt
energien i rett linje fra jordmantel til kronechakraet og opp....
man kjenner en varme som ikke er sann! og man kjenner hvordan den fysiske kropp skjelver for å tilpasse
seg denne fantastiske energi flyten....
Når jeg er i balanse kan ingenting gå galt, jeg er sannheten og i kontakt med mitt høyere selv på godt og vondt...
Føler meg solid som fjell og med en styrke som ikke er sann, ingenting kan "vippe" meg av pinnen med andre ord

Da er paradis ett faktum

og jeg er i kontakt med mitt sanne jeg....
Kunne fortsatt dette innlegg i det vide og brede...Men jeg velger å avslutte her
Dette er altså min balanse, uavhengig av hvordan andre velger å beskrive sin balanse...For tror
virkelig dette kan beskrives forskjellig fra sjel til sjel....
Har man en fysisk plage så trenger ikke det bety man er i ubalanse her og nå, den fysiske plagen kan ha blitt
manifistert langt langt tilbake i tid, så kjære dere...Ikke tro dere ikke er i ubalanse pga en plage dere har nå...
Det blir det samme som å vedkjenne at denne plagen har komt for å bli, og da kan den tanken skape ubalanse....
Tankens frekvens er ekstremt sterk!
Vårt tempel (kropp) trenger tid til å rette seg opp fra gamle mønstre, så elsk tempelet..For kjærlighet er smertens verste fiende!
Så vær balanse
Lys og kraft
