Hvis en person er suicidal bør man selvfølgelig gjøre alt for å hjelpe vedkommende, slik at han eller hun får tilbake livsgnisten. Men synes likevel at linken du viste til er litt fordommsfull når det står som følger:
Some right-to-die advocacy groups promote the idea that suicide, including assisted suicide, can be a rational decision. Others have argued that suicide is never a rational decision and that it is the result of depression, anxiety and fear of being dependent or a burden. Surveys of terminally ill persons indicate that very few consider taking their own life, and when they do, it is in the context of depression. Attitude surveys suggest that assisted suicide is more acceptable by the public and health providers for the old who are ill or disabled, compared to the young who are ill or disabled. At this time, there is limited research on the frequency with which persons with terminal illness have depression and suicidal ideation, whether they would consider assisted suicide, the characteristics of such persons, and the context of their depression and suicidal thoughts, such as family stress, or availability of palliative care. Neither is it yet clear what effect other factors such as the availability of social support, access to care, and pain relief may have on end-of-life preferences. This public debate will be better informed after such research is conducted.
Man kan ikke behandle et så komplisert tema ved å bare skrive ett enkelt avsnitt. Hvis man tror at det ikke finnes liv etter døden, så kan det være rasjonelt å holde fast på livet uansett hvor mye det koster av fysiske smerter, men personlig har ikke jeg tenkt til å gjennomgå et smertehelvete bare på grunn av noen samfunnsnormer.
Hvis jeg for eksempel blir lemlesta i en trafikkulykke og legene begynner å operere meg uten bedøvelse, fordi de hevder at bedøvelse kan medføre at jeg dør, så kommer jeg til å slenge ut så mange gloser og forbannelser på operasjonsbordet at Gud kommer til å sende ned en ildkule bare for å stoppe all eder og gallen. Og hvis jeg overlever skal jeg sende tidenes verste torpedo på den legen som av "humanitære" og "moralske" prinsipper lot meg gå gjennom slik tortur uten bedøvelse.
Jeg er ikke redd døden og ingen skal komme å si at mitt dødsønske på et slikt operasjonsbord er et uttrykk for depresjon eller irrasjonell desperasjon. Så bare sleng på med morfin og send meg over til de evige jaktmarker.
