Jeg jobbet med frykt for første gang. Det føltes selvfølgelig helt forferdelig, for frykt er frykt.
På et tidspunkt kjentes det helt uutholdelig å sitte alene. Da kom jeg på at, det er heldigvis hjelp å få her.
Jeg satte meg foran healeren og han begynte å synge. Kroppen var så spent som de kan få blitt, og jeg var utslitt.
Utslitt av en episode i livet hvor jeg ikke kunne forsvare meg, og del av meg ble værende igjen, sovnet, bevisstløs
utslitt og fortsatt i hjelpeløst selvforsvar.
Da det slapp opp og roet seg ned, var den første setningen som kom: Det er greit å være redd. Aksept, så var
det greit.

Jobber med å bli enda klokere på det her, og bli bedre på å beherske denne kunsten. Det er veldig intressant.
Setter pris på flere kloke ord og erfaringer om dette.
Naturens helbredende krefter er grenseløse  Vi kan frigjøre oss fra alt.

Så deilig overskrift 

Mener du da å vite årsaken til frykten, eller generelt hva frykt er?

Ja, jeg fikk også se og kjenne hvor frykten kom fra under denne healingen. Ellers tror jeg heller ikke at healing kunne funnet sted.
Jeg opplevde senere det jeg hadde gjennomgått som en sterk motstand mot kjærlighet og samhold. Det ga meg en utfordring og en lærdom
som er viktig for meg nå i det arbeidet jeg skal gjøre.

Ok. Takk