I mai dette år begynte jeg å lage min egen tromme, rett og slett fordi den gamle begynte å sprekke. Tenkte da dette var en erfaring jeg bare skulle gjøre en gang, det å lage en tromme. Jeg skulle i alle fall ikke lage trommer til andre. Men tiden gikk, tromma mi ble ferdig og innviet på behørig vis. Så fikk jeg et rådyrskinn i hende, som jeg selvfølgelig måtte ta meg av, det ble en nydelig liten tromme til min datter, som hun har hatt veldig stor glede av. Sommeren kom, og jeg og jentungen dro nordover. Har hele livet følt at jeg måtte komme meg nordover, og endelig var tiden inne. Der ble det tromming i lavvo, masse healing og en del husrensinger. Vi kom hjem igjen, etter å ha vært borte i en måneds tid. En måned fyllt med masse herlige opplevelser. Så begynte det å ta av. Flere av de jeg møtte på min vei har bestilt tromme av meg, fordi de likte krafta i min tromme. Andre igjen fordi de har hørt snakk om trommene mine, og noen fordi de har fått beskjed fra andre siden. Så oppsummert, jeg som bare skulle bygge tromme til meg selv, har tromme nr. 9 og 10 i år stående til tørk nå, de venter på å bli malt. I bekken ligger et reinskinn jeg har til avhåring for ei som vil ha en stor og en liten tromme, og jeg har akkurat sittet og bestilt skinn til tre trommer til.

I september deltok jeg på et kurs, der jeg fikk vite at trommebygging var det jeg skulle drive med en stund framover, det var min vei. Det ville bidra til å åpne meg opp, og det har også skjedd.    Enhver tromme har sitt eget liv, og jeg nyter prosessene det er med å skape disse, fra jeg legger ut emner til bløyting til tromma er ferdig til å sende videre til sin eier. At jeg til tider blir veldig asosial når jeg går inn i andres energier på den måten er bare naturlig, for det er masse som kommer inn, som også skal legges i trommene. I og med at jeg ikke har noe mulighet til å steame materialene til rammene blir de lagt ut i bekken til bløyting, og får dermed også en del av stedets energi i seg. Det går riktignok lenger tid å lage de på denne måten, men det føles som en riktig ting å gjøre, å spille på lag med naturen Når jeg legger ut emnene hører jeg ofte tromming i skogen, lyden til den tromma som venter på å bli født. 

Jeg har holdt en lav profil med dette til nå, for "jungeltelegrafen" har holdt meg godt i ånde. Siden vi kom hjem fra vår tur i Finnmark i august har det bare ballet på seg, jeg har hatt mer enn nok å gjøre. Økonomisk har det ikke svart seg så langt, men det jevner seg vel ut på sikt. Så dukker det også opp en og annen trommehealingen, som regel folk som har prøvd "alt" annet før de kommer i kontakt med meg.

Hjelperne har lenge sagt til meg at det er det såkalt alternative jeg skal drive med, det er det som blir min jobb. Så hver gang jeg har tenkt å finne meg noe annet å gjøre så har det dukket opp ett eller annet som har fått meg på andre tanker. En gang da økonomien sto i helspenn her satt jeg og letet etter en "ordinær" jobb, for i dagen samfunn er man avhengig av å ha en inntekt. Jeg sa til hjelperne mine at hvis det er meningen at jeg skal jobbe med dette, må dere hjelpe meg og sørge for at jeg får inntekt, for jeg klarer meg ikke uten. Jeg har ikke før sagt ordene før telefonen min ringer, det er noen som ønsker healing, og det er om å gjøre om jeg kunne ta det samme dag.

Mitt poeng med å skrive dette? Lytt til de signaler dere får, hør hva hjelperne deres sier til dere, og stol på den infoen dere får. Men ikke glem å be om bekreftelser, en må vite hvor infoen kommer fra.  Gleder meg til fortsettelsen 

Hi there,

Keep on listening to your spirits, that is what I am doing these days and alot of interesting things are happening.

Peace and love

Tja, tips og tips.. Jeg har jo bedt hjelperne mine om assistanse da, og tydeligvis fått det.  Gleder meg til å treffe deg Småborre, her er det mange plasser det er mulig å ha trommeseremonier, og ikke minst bål.  Innstilling og energi kan man fint ta inn ved å lese andres innlegg på nett, det har jeg også opplevd en del ganger. Det er enkelte steder på nett jeg har måttet melde meg helt ut av fordi jeg har blitt regelrett dårlig av å være der. Det gjelder IKKE her og på Trolltrumman, her er det mest at energiene suger meg til seg. Du kommer igang igjen, men tiden har ikke vært riktig der ennå. Du forberedes nå til det som skal skje videre framover, og jeg lover, stemmer det jeg tar inn så er det verdt all ventingen Det kommer til å åpne seg en ny verden for deg, på mange måter  (Og det siste gjelder flere her inne)

Hvorfor jeg skriver om trommene nå har vel litt med timing å gjøre. Har begynt å skrive om det flere ganger, men har til nå fått beskjed om å la være. Tiden har rett og slett ikke vært inne før nå.  Men jeg vet at skal det ikke gå rutine i dette så må jeg også ha litt annet å gjøre innimellom, noe som medførte at telefonen min ringte om en husrens i morgen. Spennende, og godt å endelig få komme ut med dette

Så bra at mine skriblerier kunne være til støtte for noen Kom inn gjennom døra her for en time siden, har vært på husrens. Denne "gubben" var av den gretne typen, spente ben på ei dame i dag formiddag, og smelte til meg i skallen så det sang. Men da jeg tok fram tromma hadde han ikke så mye han skulle ha sagt  Han er i alle fall borte derfra nå, så da regner jeg med at de får være i fred på soverommet sitt i natt

Takker så mye for fine ord Bergljot, det varmer  Du har nok rett i det der med å ta vare på seg selv, har blitt mer bevisst på den biten den siste tiden. Tidligere har jeg hatt dårlig samvittighet om jeg har tatt fri en dag, men sånn kan man ikke tenke, da går man i dørken. Jeg er så heldig at jeg fikk vite hva som var min vei under en trommin på et kurs i september. Det vil si, jeg fikk bekreftet det jeg allerede visste innerst inne. På det kurset ble jeg også brakt tilbake, og fikk møte mine slektninger på farssiden hele 7 generasjoner tilbake i tid, noe som var en sterk opplevelse. På en annen måte, det gjør noe med en å få vite at en ikke er "rar", at en er en som bringer videre arven fra flere generasjoner tilbake. At jeg måtte nordover for å finne disse slektningene det har ant meg hele livet (min far var adoptert, og hans biologiske far har stått i alle papirer som ukjent). Dragningen mot å dra nordover har jeg imidlertid hatt i meg så lenge jeg kan huske, uten at jeg har forstått hvorfor. Men da jeg satte føttene mine på bakken i Finnmark følte jeg meg plutselig HJEMME, for første gang i mitt liv. Og da jeg siden satt og trommet i lavvo så fikk jeg beskjed om at jeg følte meg hjemme fordi jeg var hjemme.

Nicket Viljesterk kom som et direkte resultat av at jeg ikke lenger ville være et alter ego av meg selv. (Registrerte meg her i sin tid under nicket Alias). Jeg ville ikke være et nick, et kallenavn, jeg ville være meg selv. Men mitt døpenavn var opptatt, så det kunne jeg ikke bruke. Staheten har alltid ligget der i større eller mindre grad, når det er noe jeg ønsker, (ikke minst ønsker å lære) så går jeg inn for dette med liv og lyst, og et pågangsmot som kan skremme "fanden på flatmark". Det er ingen mellomting, enten er jeg interessert eller så er jeg det ikke.. Det har også en god del med å være tro mot seg selv og følge hjertet sitt ja. I tillegg til det å stole på de beskjeder man får fra hjelpere og kraftdyr. For gudene skal vite at de har "gnålt" på meg noen år, ikke minst med det der at jeg skal ut til folk med evnene mine. Men jeg har vært livredd, ikke minst for å snakke med fremmede og det å stå foran en forsamling. Likefullt har jeg gjort nettopp dette, stått og snakket om det som ligger hjertet mitt nært for over 40 personer. Hjertebank hadde jeg, og stammet gjorde jeg, men jeg var ærlig og sa at fra til de som hørte på at jeg var nervøs, men sto der og snakket likevel. Nettopp fordi det temaet jeg sto og snakket om føltes så riktig.

Man kan lure på om skrivekløen har tatt overhånd her... tror jeg får gå og finne senga, og la drømmenes verden få lov til å overta for en stund. I morgen er atter en dag, med nye muligheter for alle og enhver. Måtte alle som leser finne fram til kjærligheten i sitt hjerte, være sterk nok til å stå i sin egen kraft og la sitt lys skinne utover og berøre hjertene til de en møter på sin vei 

Godt mine ord kunne varme på denne kalde men vakre årstid 

Ja det er utolig hva det har å si at vi har det bra med oss selv, da stråler vi ut og tiltrekker oss det utroligste.
Skjønner hva du mener med den dårlige samvittigheten, har selv hatt det slikt altfor leeenge.
Men skjønte jaggu ikke da at jeg ikke kunne gjøre ting hundre prosent ved å undertrykke meg selv.
Heldigvis ser jeg nå etter mange års avprogrammering hvor mye bedre ting har blitt ved å ikke slenge seg selv i dørken

Så glad på dine vegne ved alt som ble bekreftet så sterkt for deg i september. Vi vet som regel vår vei innerst inne, men vi er ikke flinke nok til å følge
denne indre stemmene som er viktigere enn alt annet, glad du fikk din bekreftet det er som oftest det som skal til.
Fantastisk at du ble bringt så langt tilbake, jeg har selv blitt oppfølgt av min oldemor som var medium, samt 3 andre som har gitt de utroligste tegn..b.la
en Indianer som står forann de andre tre..Det er sterkt å møte disse kjente kjære som hjelper oss å bane vei
Og jaggu har jeg blitt kalt både mystisk, rar og isolerende pga jeg har hatt nok med åndeverden og trekt meg bort fra andres
illusjoner..


Fantastisk at du følte deg hjemme i Finnmark, dette har du jo visst leenge..
Jaggu fikk du en direkte link til dine forfedre om at den oppgaven og evnen du har er det du skal spre og stråle ut til oss alle.
Og det kjennes virkelig med kraft når jeg leser ditt innlegg 

Så der har du nicket fra ja, ja det er virkelig av betydning hva vi kaller oss...For alt har en enorm påvirkning/ kraft..Derfor valgt jeg selv og
bruke mitt fødselsnavn pga det er det individet jeg er her i fysisk form jeg har tenkt å være i all evighet.En god kamerat av meg har sin e-mail som motvind,
noe jeg fint har prøvd å forklare han at ikke er særlig gunstig  .

Pågangsmot/skaperkraft er det som fører oss i riktig retning mot våre intensjoner! Og det å være viljesterk da er ett must...
Så flott at gudene har nådd igjennom med gnålingen, og at du ikke har identifisert deg med usikkerheten i forsamlinger, nettopp pga du sikkert
innerst har visst at dette er noe som SKAL ut, uavhengig av hva du har bært med deg av bagasje  oppgjennom livet i forhold til sjenanse, usikkerhet o.l
Du gav slipp på denne biten av deg og åpnet deg jaggu opp for noe stort da 

Det er herlig å skrive ut så synes det er flott at du deler så mye av deg selv med oss...
Det er nettopp slikt man klarner opp ved å skrelle løken lag for lag inntil kjernen er der 

Ps! ettersom jeg vet så har du stiftet bekjentskap med min kjære søster Reta  Hun er bare vakker! Så varmende var det at dine innlegg
gjorde at jeg fikk stifte bekjentskap med deg også vakre sjel!

Lykke til med alt, du er med meg i mine tanker

Jeg ønsket forresten nylig healingen velkommen
inn i livet mitt igjen, har hatt meg en god pause...

Så nå ble det vips 9 healinger på en uke, det var for meg også en bekreftelse som for deg 
Heeerlig og være i takt med universet igjen etter en pause med bearbeiding/ død av gamle mønstre i meg selv...

Men nå for tiden er virkelig universet med oss i turbospeed, så ting manifisteres veldig kjapt!
Så la oss utnytte det og sette alle våre visjoner ut i livet!


Ha det fantastisk Viljesterk, bestiller nok en tromme av deg jeg også med tiden, Kjærlig hilsen Bergljot....Lys & kraft.....

Ja vennekretsen blir ett faktum av de dørene vi åpner, det er jaggu rikdom å bli kjent med så mange flotte sjeler     
Heheeee...ja det sannelig artig hvordan tromming kan identifisere oss med følelser, lengsler, frigjøring m.m Når jeg var lita var jeg besatt av trommer, skulle spille slagverk og stortromme i skolekorpset...For trommer var noe jeg virkelig følte meg hjemme i, musikkmessig også så er det alltid tromming og bass som er det som fenger..Har hatt flere trommereiser, ble også viet med min kjære via tromming hos sjaman..Så kanskje det virkelig er på tide å ta disse signalene ja  . Har viet meg til egen vokal/overtoning som en reise i  meg selv, men med en tromme til så ville det nok gjort
store endringer.....

Åh jah, det er ofte de utenfra som ser, vi kjører oss fort ut for andre for å tjene alt det vi kan bidra med...
Men sannheten er at vi tjener dem bedreved å ta vare på oss selv først og fremst 

Healing av meg selv er ett must for å kunne gi av meg selv/være en god kanal fullstendig til andre...
Min kjære er en fantastisk sjel, som er reiki master (uavhengig av tittelen..)..Så vi tar godt vare på hverandre og oss selv
alene for å kunne yte mest av oss selv til andre...Men det er jaggu nok sjeler som ikke gjør det, og det er jo virkelig en gave å gi seg selv!
Det er jo hele svaret på det meste  Elsk din neste som deg selv

Heheeee...kjenner meg igjen, mine barn nyter også en god morgenstund uten stress og jag
Så halv sju blir det på meg også.....

Ha det strålende

Veldig koselig og prate med deg...

Lys & kraft