Ofela, hva synes du om innholdet i disse linkene, siden du nå tar utdannelse i samisk håndverk?
Det høres ikke så dumt ut. Men man trenger ikke ”en
spesiellagd tre-bit ca 60 cm med handtak på endene” eller et stativ for å fjerne håret. Her på skolen bare river vi det av med klørne.
vet du om andre steder på nettet hvor det ligger omtaler av samisk skinntilberedning?
Bruker dere noen lærebøker i emnet der du går på skole, og i tilfelle hvilke?
Vi bruker ikke bøker. Men lærerne er som bibliotek.
Dette er uansett en fin innføringsbok: ”Hånbok i Duodji –samisk håndverk” av Maret Hætta, Bjørn Aarseth m. fl.. Det virker som om du er flinkere enn meg til å finne fram til ting på nettet, så der har jeg nok ikke så mye å bidra med.
Disse notatene kan kanskje være til hjelp:
Avhåring-Garvet og avhåret skinn kalles sisti på samisk
-Ferske skinn som er slaktet fra november til januar er best
-Unngå skinn med gorm (en parasitt)
-Skinn bruk til underlag er best til avhåring
-Ferske skinn går fortest å avhåre
-Skinnet kan avhåres ved at det f. eks. vaskes med grønnsåpe en gang om dagen til håret løsner
-Det er viktig å vaske skinnet godt de første dagene man avhårer
-Hvis det er mye fett, hinner, osv. igjen på skinner begynner det å lukte
-Skinnet må bløtes over hele kjøttsiden
-Hvis skinnet har løst hår i nakken, løsner det over alt
Avhåring med kjemikalier(til 6 skinn)
0,3 kg natriumSULFID
1 l. lunkent vann
2 kg kalk
Ingrediensene blandes og smøres på kjøttsiden. Skinnet ligger i blandingen i ett døgn før det blir vasket med grønnsåpe og legges i kaldt vann i enda et døgn .
-Sinkkjeler og jernbøtter farger av på skinner og må ikke brukes
-Før man begynner med barking kan skinnet skrapes på kjøttsiden for å ta til seg barken bedre
-Blir det igjen hår på skinnet kan det fås vekk med neglebørste
-Til skraping brukes forskjellige redskaper:
Jiehkku-neaskinfiellu (skrapeplanke)
Neaskin ruovdi (skrapejern)-neaskinrenko (skrapebenk)
Det er viktig å ha noe mellom skrapeplanken og skinner for ikke å skrape hull.
Hvit sistiBrukes som dekor og dearis (søm-mellomlegg). Særlig brukt på vesker og poser. For å få hvit sisti blander man hvetemel, salt og vann.
Oppskrift nr. 1
2-3 ss. Hvetemel
3-4 ss. Salt (bedre å ha for mye enn for lite
3 l. lunkent vann
Oppskrift nr. 2
3 ss. Fint salt
1 ss. alunsalt
2 l. vann
For begge oppskrifter legger man det ubarkede skinnet i blandingen i ett døgn.
Mykjøringen foregår ved at man strekker sistien i alle retninger (man må helst ikke gnikke, men må man gnikke, gjøres det mens sistien er bløt).
Barking/GarvingMan barker for at skinnet ikke skal råtne. Hvit sisti må ikke barkes.
Oppskrift:
En aluminiumskasserolle fylles halvfull med bark og resten vann. Man har i ca. 2 kopper salt. Dette kokes en time, og deretter siler man ut barkbitene. Skinnet må barkes tre ganger. Barkvannet avkjøles til kroppstemperatur (37-38 grader). For å avkjøle bæres vannet ut for at det skal gå fortere. Barkoppløsningen legges i en gammeldags vaskemaskin sammen med skinnet og kjøres til det blir kaldt, for å få en jevn farge. Alternativt kan man legge skinnet i en balje og holde det i bevegelse til vannet er kaldt. Skinnet må ligge i barkvannet over natta. Så henges det opp til drypping, og man kan begynne å skrape av hinner. Det er viktig å la skinnet ”hvile” mellom barkingene for å få en fin sisti. Prosessen gjentas ytterligere to ganger. Det er viktig å ikke bruke for sterkt barkvann ved første barking. Når skinnet er ferdig, skal det ha blitt tykkere og mørkere i fargen. De siste hinnene som ikke har latt seg fjerne tidligere skrapes vekk nå.
SmøringSkinnet må være vått når man smører. Man smører med soyaolje eller spesialolje fra husfidsbutikk (kan kjøpes på Maritex Gavpi i Kautokeino eller bestilles fra hjemmesiden deres). Den gammeldagse smøringen består av mel, fiskelever, surmelk, salt og vann. Er skinnet tørt har man mye vann, hvis det er vått har man lite vann. Den siste gangen man barker kan man ha smøreolje i barkevannet. Når man har smurt, må skinnet ligge i et par timer.
Bearbeiding av pelsskinnBehandling av tørre skinn:
Hårete skinn må smøres med en tynn skrape så ikke skinnet revner. Hvis skinnet er ganske mykt, kan man skraper det med det samme.
1. gangs smøring (til ti skinn):
2 liter lunkent vann
2 l. lunkent vann
1 kopp alunsalt
1 kopp finsalt
1,5-2 kg mel (rugmel)
Man løser opp saltet i det lunkede vannet og blander i olje og mel. For hardere skinn lages blandingen tynnere. For mykere skinn lages tykkere. Etter smøringen brettes skinnet sammen, og for at smøringen skal trekkes bedre inn legges det under press i ett døgn. Heng så skinnet opp til tørk, og det nesten tørre skinnet skrapes fri for smøring.
2. og 3. gangs smøring:
2 l. vann
6,5 dl. Olje
1,5-2kg mel
Samme prosedyre som nevn over. For mye alunsalt gjør at skinnet lett trekker til seg fuktighet. Rommet som skinnet ligger i må være kjølig.
Behandling av våte skinn (skinn som ikke har vært spilt, eller tørket på annen måte, men som har beholdt sin naturlige fuktighet):
3 deler vanlig finsalt (uten jod)
1 del alunsalt
Strøs på skinnet i tynt lag. Unngå å gni saltet utover, men strø jevnt. Strø ikke for mye salt første gangen, og tilsett heller mer salt etter hvert. La skinnet ligge utover hvis det er veldig fuktig. Når skinnet har ligget slik et døgn, henges det opp til tørk. Skrapes tøtr for hinner, og smøres med smøring. Metoden brukes til magre skinn, f. eks. kjeskinn og reinkalvskinn.
Samiske gloserVuoidas-smøring
Vuoidat-å smøre
Loktit-avhåring (daglig vasking)
Navvit-plukke håret vekk
Neaskit-skrape
Ostet-barke eller garve
Assi-kjøttsiden
Guolggabealle-hårsiden
Cuollat-hogge
Faskot-skrape bark med 90 graders kniv
Vuollat-spikke
Cuoccat-hinner
Duollji-reinskinn m. hår
Miesenahkki-reinkalvskinn
Sisti-hårløst skinn