Hei, Ofela, det var synd at du redigerte bort det meste av innlegget ditt i denne tråden. Jeg syns det var kjempebra!
Mvh Stridshjelp
Så du syntes det? Giitu! Jeg blir bare så usikker når ingen responderer på det jeg skriver.
Heldigvis har jeg god hukommelse:
Vi trenger ikke bøker, vi trenger erfaring gjennom å leve; å være til stede der det skjer, når det skjer.
I bøkene hviler blodfattig, rotløs kunnskap uten forankring i det mellom-menneskelige; i slekta, nærmiljøet og tradisjonen. Gjennom boklig lærdom viderefører man ikke arven. Man mister en viktig forbindelse. Noen prøver å finne tilbake.. som meg. "-Haha, det er har du lest deg til," kan noen komme til å si hvis de synes jeg vet for mye om det samiske. Og de har rett. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde trengt å lese meg til det.
Jeg har pleid å sitte på det mørke, lille rommet mitt og lest en bok. En bok om sjamanisme, en bok om drømmetydning, en bok om urter, en bok om håndverk, en bok om historie. Alt som ingen har kunnet eller villet fortelle meg. Slik har jeg drømt meg bort til et annet sted, eller kanskje til en annen tid..
Bøkene er mine venner. De trenger å bli elsket. De gir meg en mulighet til å elske noe. Elske det, elske det, elske det. Noen av dem forstår meg til og med. Som f. eks. ”Bestialitetens Historie” av Jens Bjørneboe.
Eller hva med "Walden: Livet i skogene" av Thoreau?
