Dette drømte jeg tidlig i august.

Jeg sjekker inn på et stort, luksuriøst hotellrom i et urbant strøk. Ute er det mørkt og nokså mennesketomt. Fra vinduet mitt ser jeg rett inn i naboens terrasseleilighet, der en lettkledd mann med langt mørkt hår slentrer omkring med en rock-guitar. Jeg er fornøyd med synet.
Snart går jeg ned til lobbyen og setter meg ned i en komfortabel stol langs store vinduer som gir utsikt over et stort torg. Vi er mange som sitter der. Med ett blir mørket opplyst av fargerike lysballer og stråler fra gigantiske lyskastere som kommer ovenfra. Lysfenomenene er i konstant bevegelse, det finnes alle regnbuens farger, et skuespill uten like. Et slags orkestrert, storslagent fyrverkeri uten flammer og røyk. Fraktaler, andre mønstre som ruller seg inn og ut av hverandre. Fascinerte ser alle fra lobbyen ut på torget. Et flyvende objekt løsriver seg fra fargemønsteret og lander på en scene i enden av torget. En stemme begynner å tale inntrengende mens folk lytter bevegelsesløse. Luftrommet fylles av flere fargesprakende og fargespredende,larmende flyvemaskiner.

Da står jeg opp og sier: Jeg er ikke med på dette psykedeliske showet.

Andre fra mitt bord forlater også stolene sine. En eldre mann i nærheten kan ikke reise seg, for han kan ikke bruke beina lenger. Jeg tar godt rundt ham idet jeg prøver å løfte ham opp. De sterke armene hans omfavner livet mitt, slik at han kan holde seg oppreist. Med forente krefter kan vi gå sammen idet jeg forsiktig skyver beinene hans fremover mens jeg fornemmer styrken i armene hans.
Jeg ser at en eldre kvinne som ikke kan gå får hjelp på samme måte av en yngre mann.
Sammen er vi en liten gruppe mennesker som beveger seg mot heisen. Akkurat nok til at vi alle kan dele en stor heis.
Der står vi stille. Vi skal til det store rommet mitt der de røde fløyelsgardinene er lukket, slik at showet fra torget ikke kan nå oss. Det som kommer, kommer, men vi har et valg. Vi behøver ikke å være tilskuere.

Der inne på rommet skal vi sitte i en ring og fortelle hverandre historier.

Med denne intensjonen for øynene slutter drømmen.

Det tenkte jeg ikke på før igår ... det finnes jo en parallel med det nye klasserommet! Drømmen skjedde mot slutten av sommerferien. Takk for øyenåpner ...

Ja, det var nettopp Stridshjelps tråd som inspirerte meg til å skrive drømmen ned her ...

Jeg liker og innslaget med de eldre menneskene/aspektene, det er dette som gjør at drømmen etterlater varme. De røde fløyelsesforhengene skaper også et varmt rom.