Hei.

Husker en drøm jeg hadde, eller snarere mareritt, for mange år siden. Den er etset inn i hukommelsen for alltid, grusom og virkelig som den føltes da det skjedde...

I drømmen var jeg på barneskolen her i bygda. Jeg stod under taket til sykkelskuret, og jeg MÅTTE gå...skulle et sted og det var kjempeviktig. Hvorfor og hvor aner jeg ikke... Det var skikkelig tordenvær, sånn som du ser på TV fra USA nå "the thunderstorms" herjer i midtvesten. Og hver fordømte gang jeg beveger meg vekk fra under det taket, slår lynet ned i meg. Det er som om kroppen eksploderer i milliarder av atomer når det skjer, og jeg kjenner kraften og spenningen i den elektriske ladningen. Jeg kan smake den. Lukte den.

Så er jeg tilbake under taket til sykkelskuret igjen, vet ikke åssen jeg kommer tilbake dit...

Dette gjentar seg mange ganger, før jeg endelig våkner. Da er jeg helt svett og utslitt, jeg må stå opp for å roe meg ned. Kroppen er ikke med på noe av det jeg vil gjore, så bevegelsene blir keitete og rare.

Grunnen til at jeg skriver denne inn her, er at jeg nettopp leste ett sted at innen sjamanismen er det å bli slått ned av lynet regnet som en sjamanistisk innvielse. Hva mener dere? Er det å drømme at man blir slått av lynet, det samme. Eller er en annen tolkning av drømmen mer riktig?

Inger Lise.

Nog synes det som om du erfarit kraften.. ända in i märg o ben
Erfarenheter kan komma genom drömmar - de är ju också verklighet..
Drömkroppen kan röra sig i den fysiska verkligheten
Kraften kan besöka oss i drömmen

(några dröm-ord från mig)

æ trur at det du drømte va en innvielse.... drømmer e veldig viktig for min del, å hadde æ hatt en sånn drøm, hadde æ opplevd det som en innvielse.
alle har vi opplevd ulike måter å bli innviet på. visst man måtte bli truffet av lynet i virkeligheten, da hadde de nok ikke vært så mange innviede tilstede her på sonen. æ for min del, måtte nu først drept en bjørn, for så å krøpet inn i hammen dens.... det skulle tatt seg ut i de virkelige liv....
eller ka med å bli pulverisert, for deretter å blandes med jord og så oppstå.... kor mange har opplevd det i virkeligheten..
nei min kjære alabast... det ser ut (for min del) at det va enn tøff innvielse du hadde..

Takk for denne bekreftelsen Ailo.
For meg var det slik det opplevdes i stille meditasjon, nedenfra og opp, langs hele ryggraden og det eksploderte i hodet. Kundalinienergi kjenner jeg til, og det opplevdes i øyeblikket noe skremmende. Kina ble jeg gjort oppmerksom på at denne energien måtte en være litt forsiktig med. Jeg vet ikke om det er riktig, men i alle fall mente min lærer der at den hadde en utrolig kraft, og kunne føles som en ble sprengt i filler. En kan undes på hva som nå skal skje videre. Det er i alle fall en spennende prosess.

Men dernest lurer jeg på om ma kan ha flere former for "innvielser" alt etter hvilken side av seg selv man arbeider med?

Hej Inger Lise 

Tak fordi du delte din oplevelse med os andre. Jeg tror at bvi alle får vores indvielser, som vi skal have dem. din indvielse passer sig nettop til dig. Indvielser kan komme i mange forskellige forklædninger, men det gør dem ikke mindre spændende. Det glæder mig at du har fået oplevet den "drøm" 

Hilsen Shamanen 

Dette var nok en innvielse, dvs. en nivåhevelse av den frekvens du eksisterer på.

I en energi så sterk som den du forteller om påvirker kraften fysisk:
-man "kodes om"/nye "programmer" brennes inn.

Hvordan dette oppleves:
-alle har vi våre referanser ut fra erfaringene livet har gitt oss..
og med dette som utgangspunkt søker hjernen å lage bilder på det som skjer -når det skjer. Noen vil se lyn, andre kraftdyr osv.

Derfor vil en slik innvielse oppleves forskjellig fra menneske til menneske.

Første gang dette skjedde meg var jeg forberedt på at noe skulle skje..
Jeg var underlig urolig da jeg skulle legge meg for natta og "satte" min ulv som vokter ved min seng.
Noen timer senere ser jeg i en drøm to katter komme inn,
de kaster seg over ulven og dreper den mens jeg hjelpeløst sovende bare kan se på.
Så er det min tur, de biter seg fast i hver sitt øre.
Energien som strømmer inn høres som en brummende lyd som fra en trafo, jeg føler kraften strømme -mellom kattene.
De slipper ikke, hodet rister av kraften samtidig som det kastes vilt frem og tilbake som en punchingball.
Slik våkner jeg, med en brummende lyd i et punchingballhode.

Ailo nevner kundlinikraften.. dette føles riktig siden lyden var så lavfrekvent.
Og som han sier "å slikke på lynet", slik føltes det for meg -det var som å "stå" mellom himmel og jord idet lynet slår ned.

Det føltes som å "komme på nett" og treffe den frekvens som energien var på.
Energien krevde sin plass og strømmet denne, og mange senere netter, gjennom meg. Dette gjentar seg til vi eksisterer på samme nivå -og det er jeg som må tilpasse meg. Det er en pågående prosess som er meg "tilgodesett".

Til sammenligning:
Etter 10 år som elektriker har jeg litt å sammenligne med av energi, bla. strømgjennomgang gjennom hodet..
Synet ble som strekkoder som raste forbi samtidig som tiden stoppet litt opp og stømmens pulserende 50 svingninger pr. sek. hørtes som verdens råeste bass.
Det var mer interressant enn skremmende og jeg fikk ikke engang vondt i hodet.
-Men den Kraft som kom til meg der hjernen min gav meg bildene av kattene var MYE kraftigere og av mye dypere frekvens.

Dette er, sett i lys av mine erfaringer, min sannhet...

Vet du noe om dette Biernna, eller noen andre? I kanskje et par uker , litt usikker på hvor lenge. Gikk jeg rundt og følte meg elektrisk i hodet. Jeg forsøkte å legge merke til om det var noen spesifikke steder jeg ble sånn på, og trodde først at det var de tykke strømledningene jeg gikk under på vei til skolen. Men så la jeg merke til at det ikke hadde noe å si hvor jeg var, og nå er det borte.

Tusen takk    Har tenkt på det, men lurte på om noen ville si noe mer eller noe annet. For kanskje et år siden på noen drømmereiser, møtte jeg en elektrisk rød ulv som kom flyvende til meg med en lysball, og på en annen reise, et elektrisk tre. Så leste jeg om Frankenstein, den døde mannen de eksperimenterte med for å se om livskraften var elektrisk eller noe sånt. Unødvendig spør du meg. Mye man forsker på utenpå, når man bare kan gå inn i seg selv. Men det var veldig rart å gå rundt føle seg elektrisk i dagliglivet sånn plutselig. Men hvorfor kommer det i perioder og så stopper det plutselig tro? Kan det være at det jeg møtte på reisene for halvannet år siden manifesterte seg nå på en måte....?