
jeg er veldig enig med aina og sjelevenn!
Jeg er en av de opplært snille pikene som i min villfarelse i forsøk på å bli en "god borger"

til slutt ente opp som kultursjef

og som jobbet med og for alle de andre kreative og la tilrette for at de skulle få skape. Min egen skaperkraft la jeg på hylla. Etterhvert ble jeg syk... veldig syk... og satt til slutt og så tomt ut i lufta i 3 år!
Jeg har alltid vært ei kreativ sjel, ei vár sjel som elsker musikk og spiller selv, maler, skriver, danser, snakker med dyr, blomster, trærne, fjellet og havet, men som i kravet fra den ytre verden gikk meg vill... glemte mitt spor i livet. Og i dette stille skriket, når geoparden i meg brølte og sa han måtte ut av buret kom dette diktet:
Min særhet.
Mitt innelukkede jeg
som ikke engang selv
vet forskjell
på inn og ut.
Som i ren selvmedlidenhet
fortaper seg i smerten
og ikke finner veien
ut til lyset igjen.
Som går rundetider
i sin egen navle
fortere og fortere
for hver rundetid.
Vekk meg kjære.
vekk meg opp av
mine evige spiraler
i meg selv.
La meg se at livet
foregår på utsiden!
Vi lever i skaperverket, vi er en del skaperverket - og vi er skapende vesner!
Jeg opplever også som Perle at jeg har gjenoppstått med nye muligheter. Nå leker jeg livet på en helt annen måte og nettopp leken og ikke prestasjonen er det som får plass! Jeg kreerer, men ikke for andre, det er min prosess - for meg - for at jeg skal komme til uttrykk.
Og jeg er igjen lykkelig - som barnet!

Love Turid