Jeg mener kunst ikke er noen flukt

kunst er å leve i virkeligheten

å skape er å leve

No veit ikkje eg akkurat om Frida Kahlo rømde vekk frå lidelsane sine,
men fantastisk dame og fantastisk kunst vart det av det!
Eit godt eksempel på det Ofela seier,er det i allfall.

http://en.wikipedia.org/wiki/Frida_Kahlo
Biografien om henne kan anbefalast i så måte!
(anser ho som ein stor sjaman av si tid/vår tid..)
http://www.pluto.no/Kulturspeilet/faste/Frida_Kahlo_art.html

Å kunne vandre i livssmerten med så mykje skjønnhet,åpne auge og rak rygg som ho,er ein inspirasjon..i allfall har det vore det for meg.


"I paint my own reality. The only thing I know is that I paint because I need to, and I paint whatever passes through my head without any other consideration."

      “I tried to drown my sorrows, but the bastards learned how to swim, and now I am overwhelmed by this decent and good feeling.”

      “I paint self-portraits because I am so often alone, because I am the person I know best.”

Du oppfatter meg riktig. Er livet fullt av lidelse og smerte, er kunst en utvei. Det er en måte å bearbeide sanseinntrykkene på, og skape dem om til noe vakkert.

Nei, selvfølgelig ikke. Kunsten forener oss med livet, men de fleste trenger et spark bak for å finne tilbake til seg selv. Det begynner ofte med "hvorfor lider jeg?", så kommer "hva er meningen med min eksistens?", og så får man svaret "skjønnhet, kjærlighet og skaperkraft"

kunstnerisk lidelse

oppfatter jeg som sutring

en påtatt skapelsesgrunn

hvem trenger grunn når man har livet og naturen

skap fra hjertet

kunst skal være vondt å skilles fra, og en glede å lage

en glede over skapelse og glede over bearbeidelse, men man kan da for fanden skape uten å  bearbeide så forbaska mykje....

Kunst skapt av lidelser kan vel ikke selge så godt som kunst skapt av glede...
For hvem vil kjøpe lidelse...?   

He he, ja nettopp 

Enig med stridshjelp her!
Kunsten er en uttrykksform. Om man får ned sinne, angst, sorg eller/og smerte på et lerret, kan det gi utrolig vakre bilder.
Og folk er jo ute etter å dekorere hjemmene sine med vakre ting. La dem få gjøre det, uten at vi nødvendigvis trenger å henge oss opp i hvilken sinnstilstand kunstneren var i da bildet ble skapt.
Å få ut sine følelser i kunsten, er en kunst i seg selv og når vi makter å gjøre det, er vi kommet langt i vår selvutvikling.
Å skape ting/bilder i glede gjelder selvfølgelig også. Eller i kjærlighetsrus...eller o.s.v.
Det er dette kunst-terapi handler om...uttrykke følelser, skape seg selv i kreativitetens lys!