Dette "diktet" trekkes frem igjen og igjen her inne
Det varmer meg som jo har skrevet det engang ifjor. Tenke seg til at jeg kunne skrive noe som gir folk mening.
Jeg er ydmyk for at mye av det andre jeg skriver her inne er tørrere enn dette diktet og at det fremkommer noen mer eller mindre eksentriske meninger jeg har inne imellom. Jeg er en samfunnsengasjert person med et utenfra blikk: Meningene mine baserer seg på observasjon og ettertanke omkring såkalte eksisterende "sannheter" og "institusjoner" i vårt samfunn. Kanskje, lurer jeg på, blir noen provosert? Er det derfor innleggene ikke besvares? For jeg får veldig få tilbakemeldinger. Eller er meningene så "selvsagte" at de ikke provoserer til ettertanke? En del av dem er ment til ettertanke. Jeg er ikke av dem som velger den letteste veien, den veien hvor en velger meninger som er mest mulig i samsvar med tidsånden og aksepterte sannheter. Samtidig er jeg nokså stille og får ikke luftet meningene mine så mange steder. Flere av innleggene mine og meningene mine baserer seg på studier av filosofi, religion, krysskulturelle studier mm. hvor jeg har anvendt innsikter fra studiene til å fortolke hverdagslige og menneskelige opplevelser. Jeg tenker alt for mye!
Det kan kanskje også være slik at det blir litt mye på engang når jeg presenterer tema og ting jeg har tenkt på gjennom år.. alt på engang.. ikke vet jeg.
Jeg legger ut meningene likevel for noen leser dem og etterhvert har jeg vel fått sagt mitt
Jeg funderer bare litt på dette.
Dette diktet i motsetning til mitt "samfunnsengasjement" har vist rørt mange, slik at folk trekker det frem og kommenterer det. Det er svært hyggelig. Jeg takker for det
