Det mest vanlige i Sibir at når folk av all slags alder er på tur i Taigaen så kan det dukke opp mann eller kvinne fra busker .Om de har gått seg litt vill,kan de få hjelp til å finne det de letter etter.Om de har gjort noe galt,så kan de få en advarsel.
En gang badet vi på en avsides liggende sted også tisset vi i bålet ,knuste noen flasker i elven ,knakk noen busker for moro skyld,vi var slemme mot naturen med andre ord.Det som skjedde ,at det dukket opp en mann med skjegg,kledd i ola jakke.Han sto der bak en busk som skjulte ham delvis,også pekte han på glass skål og sa at vi må ikke tisse i bålet og må skjerpe oss.Etter det var han borte.Man kunne selvfølgelig tro at det var en eremitt eller en jeger, men den måten han dukket opp og forsvant på,var merkelig.Ingen av oss kunne fastslå hvilket språk han snakket eller om vi hørte stemmen hans i det hele tatt.
Vi gjorde alt som vi har fått beskjed om og hadde hyggelig resten av dagen.
Og lignende historier hører man der ofte,men de fleste ler og henviser til mindre forbruk av vodka
Allikevel kødder ikke folk med naturen,og har respekt og ærbødighet for Taigaen.
Da jeg var i Jotunheimen så dukket det opp for meg de samme holdninger til naturåndene som vi har i Sibir. Jeg ba og snakket til hvert fjell som jeg skulle klatre opp i og fjellene responderte med kraft.
