Jeg har tenkt på dette med innvielsen… när var det? Det föles som om det alltid har varit där, men jeg har ju likvel ikke levt med sjamanisme hele livet. Der var en lang periode med burde, må og stress...

1.
Som barn. Min mor viste meg sjelen i alt levende. Hun fortalte om troll og nisser. Jeg sag dem. Jeg var et med naturen. Jeg satt i glennen i skogen og lyttede. Jeg hörte stemmer... de ropte!
Min mor sa att det var samvittigheten... hade jeg  gjort noe dumt?
Så mange ganger??? Hvad hade jeg gjort? Jeg visste ei. Jeg stengte dören og jeg ble döv og blind...

2.
Jeg ble voksen, bosatte meg i nord, med fjell og villmark - levde i harmoni med naturen.
Jeg mötte mennesker som vernede naturen og jeg var i balanse.
Jeg kunde se og föle, men ikke höre... Men jeg var et med naturen.

3.
Hva hendte deretter??? Fikk barn, flyttede sörover igjen... Karriere?
Löpte, löpte, löpte... burde, må og stress... stress, stress, stress
Jeg blev utbrendt. Är DET den store innvielsen? Kanskje...?

Ner jeg så var på Reiki-kurs, kom jeg i trance-syn og såg IN i menneskerne. Jeg så deres vonde.
Der var piler, nötter, slanger og krystaller... Jeg tok vekk somt og min venninne ble kvitt sin kolik.
Åren har gått og jeg har utviklet teknikker og seende... jeg har for noen år siden, begynt og höre stemmerne igjen.
Stemmer fra åndelige hjelpere. Jeg utvikles.
Men om jeg ikke hade löpt i veggen... og blitt utbrendt, så hade jeg kanskje löpt enda?
Så... kanskje det er utbrendthet, som er min innvielse; den tvang meg att velge hvilket slags liv, jeg ville leve.
Helt eller halvt. I en eller to verdener...

Jeg valgte... 

Jag valde....

Eller kanskje utbrentheten er hjelperen som viser deg veien til innvielsen..?

Har selv erfart hva som kan skje hvis man går i helt feil retning. Innvielsene kommer når man ser dette og gjør nye veivalg som stemmer mer overens med ens livsoppgave.

Gratulerer Lie!
Jeg tror at livet gir oss kriser som kan virke som innvielser, ja.
Takk for at du deler dette.

innvielse.opplevelse jeg fikk lyst til å dele her med dere er det noen som har erfart noe lignende?  ligger alene på healingrommet mitt .fikk en følelse av nærvær av erkeengel Gabriel,så hører jeg en stemme si nå kan du gå hjem,jeg svarer høyt jeg er hjemme :)blir tatt forsiktig i handa å ledet inn i et rom en sirkel full av kjærlighet så stor,blir løftet i kjærlighet å ere som på en kongestol det var som jeg bled delt i 2 sprettet opp ,kjærlighetskraften kom så stert inn-ut av kroppen så jeg måtte holde meg fast i benken dessverre bled det så stert for meg at jeg trakk meg ut av sirklen å spratt opp av benken,har tenkt mye på dette skulle ikke blitt redd angret meg etterpå har et ønske om å få den ere å få komme tilbake igjen før jeg forlater dette livet,klem Bast

Det er så deilig å høre , Lie .

gratulerer med din innvielse, og takk for at du deler det...

jeg tror også, som Inger Lise sier; at utbrentheten viser deg vei mot innvielsen

som jeg skrev i et dikt tidligere..." uten det sorte hullet , hadde jeg ikke visst hva lyset var..."
Det er akkurat det jeg mener....

Er det ikke fantastisk at du kan leve livet som du er ment å leve det?
Er ikke det den beste friheten som kan oppnås?

Frihet.

 

Dröyt to måneder har gått seden jeg skrev dett... BARE to måneder?! 
Det föles som minst 1 år... så mye som må ha hendt meg... innenfor.

Jeg vit ikke mer nu om veien/min vei, men det har vaert en transformasjon... Jeg har vaert på en reise i verdene - vaert for åpen för den ikke ordinäre verden... igjen... og åkt in og ut og opp og ner... hört, sett, fölt. Jeg har blitt sentrifugert! Og den indre verden og den yttre, har absolutt, ikke vaert i harmonie.

Den yttre verden med lang venting... tillfellig jobbplassering for et jeg ikke har lov fra leger, å arbeide med mitt vanlige arbeide som kunstlärere for 400 tenårselever (p.g.a. skader i hjernen)... med trussel om opsigelse hengende over meg... vente, vente, vente... og en stor sorg for tapte evner. Så min vilje at si det som en erfaring, som gjör meg til en bedre menneske og bedre healer. Positivt tenkende. Vare här og nu.

Den inre verden med ström av erfaringer av kontakt med andene. Overveldende kjärleksbudskap fra andeligestemmer. Rus. Smelte. Elske. Vaere åpen. Og så igjen, som så mange genger för; For åpen kanal til alt, at strömme in i meg. Alt er inte bra at te imot! Redsle og chock, funderinger på hva jeg driver med. Og en ny prosesse i at lukke kanaler, for å ta makten over mine luker. Hvor mange luker har jeg? Og hvor mange lekker?

Assimilerer... er det jeg gjör nu. Smelter inntrykk og erfaringer - tar in dem i meg og smaker og sorterer dem. Stanse.
Jeg savner mine resier, andestemmer som snakker med meg, bilder som kommer til meg... men jeg må vaere lukket nu et tak og begynne om. Åpne litt i taket og velge när. Jeg ble forvirret... kun i 2 dager... det er ikke lenge, men det er mer, enn ingen dag.

Jeg har en veninne som er redd for sjamanisme. Hun er reikimaster/ shamballahealer og snakker om lys. Og jeg bruker også reiki, men sjamanismen trekker... den lokker, synger og roper til meg... og jeg kan ikke velge kun lys, for alt er en polarisering og det er balanse...

Blir det noen gang, en tydligt innvielse for meg? Eller er det bare så... at for meg er det en stig med mange sidespor, som jeg må utforske... og det er stigen forover i min andelige vei? Ikke noe tydelig og oppsiktsvekkende. Bare gå og gå, lukte, smake, erfare... og gå videre?

Jag startar en ny tråd om det!

http://sjaman.com/index.php?option=com_smf&Itemid=106&topic=5525.msg51307;topicseen#msg51307

Det er oppløftende å høre at smerten ble til en bedre livsvei for deg Lie. Takk for at du deler. Godvibber herfra