En gang i tiden fikk jeg et navn
gitt fra meg selv til meg selv.
Navnet var Urdi, datter av Urd,
den eldste av nornene
som sitter ved røttene til livets tre
og spinner livets skjebner.

Hun kjenner fortiden og henter visdom
fra mytelandets mangfoldige historie.
Ved hjelp av runene fikk jeg beskjed
fra ur, uroksen, den veldige kraft
om å hente tilbake det som var mitt,
hente kunnskap og styrke.


Gjennom overganger inn i mørket,
og gjenfødelsens stadier,
forråtnelse og død, inn i nytt liv
ofte forkledd som  nederlag og tap
skal jeg hente min kraft tilbake.

Lang tid har gått, jeg ble en dypdykker i mitt indre,
jeg fant mange skatter, mange dører åpnet seg,
Via shamanen kom tromma med reiser og kraftdyr,
han gav meg tilbake det som var mitt.

Høyt sang jeg urstemmen, sjelens sang.

Men skjebnegudinnen lot meg ikke hvile,
her var mere å hente,  englekontakt og historiske steder,
menn som hadde større sår enn meg.
Reisen var tøff, jeg falt og falt og falt,
tross mine funn var det noe som manglet
selve kraften syntes å vike.

Skjebnehjulet vendte om, en ny runde var igang
Jeg brente min tromme, i visshet om arven
jeg ville starte med blanke ark.
jeg skulle male sjelens bilder
og Nødvendigheten satte meg i skole.

Her lå visst hunden begravet
jeg støtte på knokler og råttent skinn
en lammelse tok meg, jeg tumlet omkring
grunnen åpnet seg og jeg falt påny.

Uten kraft kunne jeg ikke skape.

I lang tid stod jeg fanget mellom verdener.
jeg har opplevd det før, i en annen tid,
det er siste biten å hente tilbake
jeg fant hullet bak hullet, grunnen til alt.

Jeg ser trådene samles og sirkelen sluttes
jeg ser virkeligheten komme til meg.
Jeg var et offer for mitt eget offer.
Nu kan jeg se at jeg er en overlever
Urd får vise om jeg blir en god.




 

Sterkt!  Det her er et vakker dikt, og en sterk fortelling om ditt liv. Det er godt å lese om hvordan du har funnet kjernen i det hele selv om det var det tyngste. Din vei mot å bli sjaman, er dette.

Urdi var et velklingende navn! Men jeg aner mye smerte i det navnet også

Mvh Stridshjelp

Nå kommer tårene her..takk dere

for dette berører..ja, veldig mye..som jeg ennu står i.

Det er sterkt å få tilbakemelding på dette, for det blir så direkte på meg selv.

Det er på tide jeg anerkjenner min egen kraft. jeg mener, VIRKELIG!

Stridshjelp, det var fine ord Om jeg blir sjaman, det vet jeg ikke, men takk for tanken.

 :respect:en sjaman slik jeg ser det, for ditt dikt bærer store visjoner
Kunstens vei er smertefull, vaklende i psykens og urpsykens linegang. Du ser ut til å være i ferd med å finne balansen.
Lykke til, linedanser, ordakrobat, kamerat

 

 ja, det e vel ikkje alle sjelen som ønske inkarnasjon (visstnok  )

 spesielt har eg hørt det om tantrikera som har fått uplanlagte barn - med en gang de kommer ut så ser dem strengt på foreldran, spesielt faren (      )

 det e vel det som kalles arne treholt-prinsippet: lekkasje av informasjon..
 
 lekkasje fra det fysiske inn i det åndelige, og med motsvar tilbake etter ei stund. et nytt liv e skapt.

 et vidunderlig prinsipp. (når det føles godt i tillegg e det jo garantert å virk..)

 (nuvel, mykje skitprat. og eg som spara på innleggan mine...herrejesus.. )

 tja. ung, stolt og homo.

 no ska eg gje meg over til the other side, rest and sleep.

 buenas noches, amigos