Hva betyr egentlig solen....for deg og meg!

Sitter nå inne en liiiiten stund fordi solen ute steker ganske så bra...

Jeg elsker solen. Den er så varm og god. Den er livgivende. Den er element ild.
Men hva betyr solen for deg? Hva opplever du i møtet med solen?
Og hvordan kan solen nevnes innen symboler? Hvilke betydninger har den der?
Foruten at vi dør om den forsvinner...Jeg er mer ute etter hva den betyr for deg
symbolks?

Solen for meg er livet, glede, latter...Den forløser kulde i meg. Og jeg ser dens
søstersymboler over alt. I smørblomster, i hestehov. I barns øyne.
Den lyser opp veien for meg, og tiner deler av hjertet mitt, som er kaldt.

Hva betyr solen for deg?

Solen/soler er for meg eldgamle elementer i universet!

Det er det elementet som kaster lys og skygge der det slipper til..

Det er veien vi må forholde oss til i vårt kretsløp..
Med den/de som viser oss våre elementer vi lever i..
fordi uten den/de kunne vi ikke leve det livet vi lever i dag.

Solen er det viktigste symbolet vi har!!

Solen.. på sitt beste er når man får myse mot den mens en kjenner dens varme i kinnene etter en lang vinter.

Solen betyr forskjellige ting for meg til forskjellig tid, men en ting jeg har lært med inspirasjon fra Wicca synes jeg er interessant:

Solens vei versus Månens vei

Den som følger solveien anvender sin magi i dagsenergiene, i arbeidslivet eller skolen. Solenergien er aktiv, skapende handling.
Den som følger månens vei anvender sin magi i nattenergiene, i fantasilivet, i det lunaktige. Å fortelle historier under månen. Måneenergien er passiv, ettertenksomt skapende i det stille.

Sol og måneveienes innhold kan selvsagt defineres mer utdypende og personlig for hver enkelt. Jeg ville bare gi en pekepinn her. Selv er jeg mest glad i måneenergien, men jeg deltar i solenergien fra tid til annen.

Solen for meg er ildfull kraft
handlings kraft
varme og utadvent
energi

Jeg gjør solhilsen ( yoga ) om morgenen
for å hilse solen
det gir meg en følelse av fornyet energi for dagen

 

Så flotte tanker dere har om solen. 

Jeg bare elsker den. Jeg storkoser meg ute nå om dagene.
Ordner i haven, soler meg, nyter varmen og denne vidunderlige
gule kula på himmelen.

Minner meg forresten litt om et dikt jeg skrev her.....

Jeg ser opp.....en strålende sol.
Lukker øynene, kjenner varmen stryker
meg ømt og forsiktig i sin vinterprakt.
Jeg griper fatt i en stråle.
Lar meg heise opp, inn i kjernen,
hvor jeg danser i flammehavet.
Setter meg ned i solens sentrum.
Med beina i kors og håndflatene opp,
pirrer varmen meg i hendene.
Jeg sluker strålene rått, min kropp
& sjel er sulten. Jeg brenner formelig opp i mitt indre.
Flammene fortærer min frykt, lyser opp mitt sorte indre.
Jeg reiser meg opp, fryktløs og fylt av solens glød.
Jeg omfavner strålene, lar de trekke de siste biter
av tvil ut av mitt sinn. Tvilen som fortærer,
blir til små gullroser, fulle av dugg, tårene som renner
stille ned på mitt kinn.
Lykkelig over å være i ett, med moder jords
viktigste livspartner.