Det var et tilløp til kritikk av "Mystic Mountain" i denne tråden:
http://sjaman.com/component/option,com_smf/Itemid,113/topic,4349Jeg rakk aldri å gå så hardt ut som jeg ønsket, den gangen.
For meg er nemlig dette det mest kvalmende guru-gud-dyrkende sted jeg kjenner til i Norden! Mye av deres egenreklame synes jeg er rett og slett motbydelig, f. eks. en del av bildene og videoene her (og videre):
http://vasantswaha.net/gallery/content/photos.htmlhttp://vasantswaha.net/video.htmlJeg for min del mener tydelig å se i disse videoene at denne norske klonens (klovnens?) hver eneste bevegelse, mimikk, gestikulering, stemmebruk, intonasjon, er så å si en organisk integrert imitasjon av "den store mester", guruen (luruen, vips der laget jeg et nytt ord?) som lurer i bakgrunnen:
http://en.wikipedia.org/wiki/Oshohttp://en.wikipedia.org/wiki/Osho_movementhttp://www.ashejournal.com/index.php?id=151http://www.oxfordscholarship.com/oso/public/content/religion/9780195156829/acprof-019515682X-chapter-07.htmlJeg har siden tidlig 1970-tall fulgt med (fra "sidelinjen") denne entiteten som de (slik jeg opplever det), nesegruse knestående, nedliggende for full telling, beundrere kaller "Osho" . Nærkontakt med noen av hans norske og svenske tilhengere har vært av særdeles usympatisk art. Her tåles INGEN motforestillinger, INGEN spørsmål, for ikke si kritikk! INGEN KRITIKK, TAKK! — det er den aggressive tilbakemeldingen jeg har sett på helt troskyldige og harmløse spørsmål ...
Ref. for øvrig disse to artiklene, som fortjener nylesing:
http://sjaman.com/content/view/116/27/http://sjaman.com/content/view/224/27/Hei!
Jeg vet ikke helt om det passer her, men fikk lyst til å dele min erfaring av å være på Mystic Mountain ( nå Dharma Mountain).
Jeg har vært med på flere kvelder, kanskje 20 stk, og har vært på et 10 dagers opphold og et 5 dagers opphold der.
Jeg kom dit i 2004 da jeg var sykemeldt og hadde svært lite energi ,og syntes både mitt eget liv og psyke og verden som helhet var
vanskelig å være i. Jeg satt mest i en stol og hørte på musikk, klarte å lage middag til familien, men orket ellers veldig lite.
Jeg var med en venninne dit, hadde ingen forventninger.
Det er veldig pent der, blomster flere steder, pene bilder, enkelt, men rent og ryddig.
Da Swaha kom og begynte å prate den første kvelden jeg var der, prøve jeg på en måte å finne feil med det han sa,
men det var som om han pratet rett til meg og rett inn i hjertet mitt. Jeg opplevde at det blei et slags blått lys mellom oss,
og den andre gangen jeg var der , fikk jeg komme fram til han og da han så meg i øynene var det som om alt blei stille i meg.
Etterpå da jeg kom ut , var trærne på en måte helt nær meg og jeg følte meg helt rolig inni meg. Et slags evig indre kamp og jag
var borte.
Jeg fikk en slags kraft til å gå tilbake igjen til livet mitt, jobbe igjen og være en mer tilstedeværende mor igjen.
Jeg så på Swaha som en slags Buddha, og jeg gjorde slike Gurumeditasjoner som jeg har lest om der jeg så ham omgitt av lys
og at jeg også blei lys.
Mange rundt meg av venner og familie, kritiserte dette, og mente jeg var blitt med i en sekt.
I min indre opplevelse så ga jeg meg hen til noe og åpnet opp et såret og redd hjerte, og det var det jeg trengte slik som jeg hadde det.
Jeg sammenligner det litt med at når jeg følte at jeg var hjelpeløst jaget av en rasende drage og noen tilbød meg vern,
så spiller det ingen rolle for meg om Swaha sitter på en hvit sofa bare jeg fikk hjelp.
Jeg hadde vært hos psykolog et halvt år før dette , men det gikk bare på utsiden av meg,
men det å være på Mystic Mountain gjorde endringer hos meg lenger inn.
Det var deilig å være på Oshos dynamiske meditasjon og skrike og trampe .
Det hadde jeg ikke gjort i hele mitt liv så lenge jeg kunne huske.
Det var fint å sitte om kvelden i mørket sammen og bare være.
Det var fint å være stille i 10 dager , og sitte og studere riskornene ved maten
og merke at en fisk i akvariet rørte på seg og at det var en lysrefleks i vannglasset
Det ga slik økt sensitivitet og bare være stille.
Jeg har ikke opplevd at det ikke er rom for kritikk der, og folk har vært veldig vennlige.
Jeg er kjempetakknemlig for at jeg fikk komme dit.
Det var så annerledes i forhold alt jeg hadde vært borti før,
at det både fascinerte meg og ga et trygt reir med hvile til en såret fugl.