Hmmm.... Denne tråden har gått meg forbi.... 

Noe som kan motvirke mørkerdepresjoner, kanskje...? 

Hei!
Jeg vet ikke helt om det passer her, men fikk lyst til å dele min erfaring av å være på Mystic Mountain ( nå Dharma Mountain).
Jeg har vært med på flere kvelder,  kanskje 20 stk,  og har vært på et 10 dagers opphold og et 5 dagers opphold der.
Jeg kom dit i 2004 da jeg var sykemeldt og hadde svært lite energi ,og syntes både mitt eget liv og psyke og verden som helhet var
 vanskelig å være i.   Jeg satt mest i en stol og hørte på musikk, klarte å lage middag til familien, men orket ellers veldig lite.
Jeg var med en venninne dit,  hadde ingen forventninger.
Det er veldig pent der,  blomster flere steder,  pene bilder,  enkelt, men rent og ryddig.
Da Swaha kom og begynte å prate den første kvelden jeg var der,   prøve jeg på en måte å finne feil med det han sa,
men det var som om han pratet rett til meg og rett inn i hjertet mitt.   Jeg opplevde at det blei et slags blått lys mellom oss,
og den andre gangen jeg var der , fikk jeg komme fram til han og da han så meg i øynene var det som om alt blei stille i meg.
Etterpå da jeg kom ut ,  var trærne på en måte helt nær meg og jeg følte meg helt rolig inni meg.  Et slags evig indre kamp og jag
var borte.   
Jeg fikk en slags kraft til å gå tilbake igjen til livet mitt,  jobbe igjen og være en mer tilstedeværende mor igjen.
Jeg så på Swaha som en slags Buddha,  og jeg gjorde slike Gurumeditasjoner som jeg har lest om  der jeg så ham omgitt av lys
og at jeg også blei lys. 
Mange rundt meg av venner og familie,  kritiserte dette, og mente jeg var blitt med i en sekt.   
I min indre opplevelse så ga jeg meg hen til noe og åpnet opp et såret  og redd hjerte,  og det var det jeg trengte slik som jeg hadde det.
Jeg sammenligner det litt med at når jeg følte at jeg var hjelpeløst jaget av en rasende drage og noen tilbød meg vern,
så spiller det ingen rolle for meg om Swaha sitter på en hvit sofa  bare jeg fikk hjelp.
Jeg hadde vært hos psykolog et halvt år før dette , men det gikk bare på utsiden av meg, 
men det å være på Mystic Mountain gjorde endringer hos meg lenger inn.
Det var deilig å være på Oshos dynamiske meditasjon og skrike og trampe . 
Det hadde jeg ikke gjort i hele mitt liv så lenge jeg kunne huske.
Det var fint å sitte om kvelden i mørket sammen og bare være.
Det var fint å være stille i 10 dager , og sitte og studere riskornene ved maten
og merke at en fisk i akvariet rørte på seg og at det var en lysrefleks i vannglasset
Det ga slik økt sensitivitet og bare være stille.
Jeg har ikke opplevd at det ikke er rom for kritikk der, og folk har vært veldig vennlige.
Jeg er kjempetakknemlig for at jeg fikk komme dit.
Det var så annerledes i forhold alt jeg hadde vært borti før,
at det både fascinerte meg og ga et trygt reir med hvile til en såret fugl.

.

Kjære sjelevenn, da tror jeg du undervurderer barn og sommerfugler 

Det er ikke heller galt å ta seg betalt, når jeg går til legen så venter ikke jeg at hun/han gjør det gratis og jeg venter ikke heller at en sjaman skal gjøre en trommereise gratis, eller andre ting som er et arbeid. Det er en helt grei og praktisk sak.jeg får et tilbud og en pris og kan ta det eller la være

men å ta seg betalt for å være en Guru? det finnes faktisk mange mennesker som  kan være forbilder i medmenneskelighet og andre dyder, og som aldri ville tenke på å gjøre det om til et levebrød. For meg er ofte de "små" menneskene som  aldri vil lage et bilde av seg selv som noe opphøyd, de du må lete etter med "andre øyne" enn øynene som stirrer seg blind på "interessante", "opphøyde" og "opplyste" projeksjonsobjekter som tar seg godt betalt.
Det de tar seg betalt for (obs. mine meninger!)er at "klienten" kan identifisere seg med et slags urealistisk ideal og på den måten selv bli en del av dette idealet. Vi har alle behov for storhet i livet, og det er ingenting feil med det, men det er bare det at "storhet" ofte viser seg som noe "lite" og omvendt. Jeg liker det ikke, det ligger noen verdivurderinger til grunn som jeg tror kan være direkte farlige.Veien er ikke lang til forblindelse og fanatisme. Jeg kan ha mine meninger, og du kan få ha dine, jeg respekterer det, for vi lever så vidt jeg vet fremdeles i et slags demokrati.
Nå må jeg desverre legge meg, så hvis du svarer meg, så må du nok vente på svar! 

Tilbake til dette med mørket... Hadde vært veldig interessant å høre om noen her selv har vært med på dette! Har veldig lyst til å gjennomgå noe liknende, selv om jeg ikke har lest boka til Heaven enda. Mørket har vist seg som en "mind-opener" for meg tidligere. Som barn og ungdom slet jeg med å få sove, og kunne ligge timesvis og stirre i taket. Etterhvert begynte jeg å se i mørket på en annen måte. Høres helt teit ut, men jeg kunne altså "se" uten å åpne øynene. Jeg kunne åpne og lukke øynene uten at det hadde noen innvirkning på hva jeg så foran meg. Hvis jeg "strakk" øynene litt annerledes (umulig å forklare) kunne jeg også se "forbi" rommet og skimte skikkelser, former etc. som virket svært bevisste. Dette var lenge før jeg hadde hørt noe om sjamanisme, så jeg fikk rimelig panikk og prøvde hardt å få meg selv innlagt he he

Etter å ha gravd meg selv ned i en god del fornektelse og rasjonalitet har denne evnen (og andre) forsvunnet... Og nå som jeg er et voksent og opplyst menneske vil jeg ha dem tilbake! Jeg prøver og prøver, men det er f*** ikke lett... 
Derfor lurer jeg på disse mørkeritualene. Kanskje det kan hjelpe meg å "reboote", kvitte meg med all angsten knyttet til min egen åndelighet. Tror dere mørkeritualer kan virke på denne måten? Eller vil det være å begynne i feil ende? Alle vink mottas med en bøtte takk

Ulvhild: jeg må innrømme at jeg kjenner litt på noen fordommer når noen nevner osho, men det kommer nok helst av at jeg ikke kan noe om det. Det var veldig fint det du skrev! Og det er alltid godt å høre når noen får hjelp - uansett hvor det skulle komme fra. Takk for innlegget.

Kan dette samenlignes med utesitting eller er det noe helt annet?

Fagerhjul