I natt har jeg vært hjemsøkt. Det startet i går kveld før jeg la meg. Jeg og min fosterdatter satt nede i stuen - jeg hørte henne i lekser. Jeg hadde vanvittig vondt i kroppen min i går kveld - veldig mye verking i en revmatisk skrott. Plutselig kjenner jeg en kald vind, akkurat som om det sto oppe dører og vinduer. Min fosterdatter spurte hva det var om det var noe som stod åpent. Jeg kjente at det kom til å bli en urolig natt.
Så går vi og legger oss. Jeg drømmer, men drømmer ikke. Jeg er våken - står og betrakter meg selv. Inn kommer det en skikkelse, det er en kvinne og hun har et fantastisk blått lys rundt seg - jeg tror jeg har sett henne før. Jeg går ut av min egen kropp og går denne skikkelsen i møte. Vi stopper foran hverandre og ser på hverandre - jeg føler at hun ser inn i mitt innerste - gjennomborrer meg. Jeg ser ikke øynene hennes for lyset blender meg, men jeg kjenner at hun ser meg inn i øynene og inn i mitt innerste kammer. Så trekker hun seg tilbake - rolig - og jeg ser (står jo og betrakter dette) at noe renner av armene mine og blir borte. Jeg kjenner at armene mine ikke er smertefulle lenger - Noe som var ganske merkbart, for når jeg la meg så verket skuldrene og albuene så mye at jeg gråt.
Kroppen min beveger seg tilbake til seg selv og jeg ser at jeg snur meg i sengen og sover videre.
I dag har jeg ikke smerter - i dag er jeg utrolig uthvilt og er klar til en ny dag.
RITA
