Jeg var på alternativt julebord på Lillestrøm før jul.
Var foredrag og kurs på dagen og julebord på kvelden.
En av øvelsene vi skulle gjennom var å møte hjelperne våre. Hele gruppen gikk inn i meditativ tilstand ledet av Olav Moldestad.
Jeg klarte ikke se/møte mine hjelpere men var bare inni et slags mørkt tomrom... Plutselig får jeg en uendelig tristhet over meg, vil bare gråte samtidig som jeg følte en slags redsel uten at jeg ble direkte redd og ble samtidig kjempe uvel!
Jeg har i ettertid ikke skjønnt hvorfor denne tristheten...? Noen som kan tolke dette bedre enn meg?

Vi hadde også en øvelse med regresjonsreise som var veldig lik opplevelse som med hjelperne. Der følte jeg også denne tristheten inne i mørket. Hvorfor??