Når det kommer til innvielsen til sjamanisme må jeg nok påstå at dette har skjedd lenge før jeg kom til denne verden. Sjamanens vei har i grunn alltid vært min vei. Jeg har aldri prøvd å bli, men har alltid vært den jeg er. Det er i de senere år jeg har lært at veien jeg går er sjamanens vei, men jeg har alltid gått den. Forskjellen er vel bare at den har fått ett navn. Jeg er den jeg er, og slik må min innvielse ha skjedd lenge før jeg kan huske.

Serpentinus

Velkåmen Serpentius!
Godt å høre at du er den du er du.
 

Hehe. siden du spør om hvor jeg har fått det navnet fra, vet du nok et å annet allerede.