om å flytte

Hele livet mitt har jeg bodd i Bergen. Nå flytter jeg over fjellet til Oslo. Jeg flytter mot en framtid som er lysere og bedre, og inn i en sikrere og tryggere jobb. Jeg flytter bort fra det huset hvor familien min har bodd i fire generasjoner. Den leiligheten har sett fem generasjoner av min familie. Jeg skal tromme meg ut av det huset. Sende en takk for det som har vært, og ta med meg alle minner og bilder som tilhører meg og mine. Slik gir jeg det videre. Det var et godt sted å bo. Det huset beskyttet meg, gjennom hele barndommen. Det var et sted hvor jeg kunne dra på besøk til min bestemor, og hvile fra hverdagens mas. Jeg så også min bestemor gå bort, mens hun bodde i det huset. Nå skal jeg videre. Inn i en jobb som passer bedre til den jeg er. Ved hjelp av den skal jeg bygge opp familien min til en ny styrke og helhet der jeg er i dag. Mye skal ordnes før jeg kan flytte ut av det gamle huset. Jeg føler ikke at forfedrene mine holder igjen. Men jeg føler at jeg selv fremdeles tviler litt på det som jeg gjør. Et det riktig å brenne alle broer slik. Vil bråten føre til nyryddet mark, eller vil den tørre asken blåse bort og føre til jorderosjon? Alt dette føler jeg meg fram på nå. Drømmer masse om stedene der jeg vokste opp, og går hver natt rundt i et landskap, hvor jeg finner gjemte gåter og glemte svar. Mye rart og intenst drømmearbeid hele siste året. Hva betyr det egentlig tro? Når gir det seg? Når faller man egentlig til ro?

Jeg har trommet, drømt. Brent røkelse og strødd salt. Jeg har vasket og ryddet ut. Men enda er det liksom noe igjen. Jeg kommer til å ta en runde til. Mere røkelse. Mere trommer osv. Kanskje litt bjerkeved? Jeg vet ikke lenger. Kanskje det ikke er tiden enda. Huset står tomt endel. Det venter på å bli solgt. Eller på utleie. Når tiden er inne, tar jeg sekken på ryggen og går ned trappene, uten å snu meg.
Kankje en siste utflyttingsfest.
Kanskje en siste...

Eller bare dra ifra det, og la det være som det er.
Gå inn i det nye, med hele seg.
Hele meg, med mine rundt meg

Videre

takk

Hei brukernavn...  Jeg synes du gjør det rette uansett hva du gjør i dette tilfellet.  Jeg kjenner følelsen, det er tøfft.  "Tåre"tøfft.. Mitt råd: du kan ikke gjøre mer enn hva du gjør..i øyeblikket.
 Lykke til!