Jeg tillater meg å fabulere med utgangspunkt i Moses...

La oss si at han var en dyktig urtesjaman og et godt medium etter den tids "standard".

De som kjenner til denne formen for sjamanisering har sikkert også gjort seg tanker om den delen av denne jobben som går på å vidreformidle det mottatte budskap.

Det er ikke sikkert at Moses var en like dyktig "steinograf", de redskaper han hadde tilgjengelig var (i våre øyne) svært primitive, med dette mener jeg at det måtte være svært krevende for Moses å tyde det mottatte budskap og samtidig få det nedfelt i "marmor".

Vi har ingen garanti for at noe er utelatt, eller for den saks skyld lagt til. Hvem var Moses, hva hadde han av livsbagasje og hvilke handlingsmotiver hadde han?

 

Sigmund Freud gjorde det samme: Han tillot seg å fabulere om Moses.
I verket "Moses and Monotheism" som har undertittelen " A Historical Novel " ...

Der trekker han slutningen at Moses sansynligvis var egypter som brakte det monoteistiske tankegods videre fra faraoenes rike. Moses er dessuten et egyptisk navn. I vår sammenheng her i tråden etablerer en slik herkomst jo en direkte forbindelse med eldre ritualer praktisert i egypt.

http://www.csudh.edu/dearhabermas/poemhyp07.htm

http://books.google.no/books?id=lyYoN4vqUGUC&pg=PA169&lpg=PA169&dq=The+Man+Moses+and+Monotheism&source=web&ots=LDK7fGZQRE&sig=N_X9NrrvSLJi9Xn243uRzZv7SDs&hl=no#PPA169,M1

Ønsker allikevel å minne på at Shanon titulerte artikkelen sin "A Speculative Hypothesis", mens Freud altså snakker selvironisk om en roman. Det sier noe om hvor tilgjengelig faktiske bevis ikke er ... Likevel ønsker man jo å uttrykke sine antagelser ... hurra for fabuleringskunsten!

Det vi heller ikke vet er hvor vellykket de ritualene tilknyttet psykedeliske sakramenter var. Ingen garanti at alle i gamle tider kunne takle slike stoffer utelukkende av den grunn at de ble kalt "sakrament". En del ønsketenkning kan ligge til grunne her ...

Hvor mange prester og tempelassistenter som ble stoffmisbrukere kan vi foreløbig også kun fabulere om.
Muligheten er like fullt tilstede som et idealiserende tilbakeblikk.

Tja - jeg holder jo med Dyrendal og andre at Moses antagelig var en litterær skikkelse ...
Bibelen er ingen kilde til åpenbaring for meg (selv om den har inspirerende og underholdende og også oppløftende deler), sier prestedatteren, som også har sine  "second thoughts" about kirkelige og lignende ritualer. Jeg er jo oppvokst bak kulissene, eller rettere sagt midt i dem. Som liten pjokk satt jeg under alteret og hadde privilegiet å være ubemerket "observateur".
Moses sin "hallusinasjon" er antageligvis resultat av kollektivt tankearbeid, slikt heller jeg mot, og resultatet ble lagt i munnen til en fiksjonell mytifisert lederskikkelse med effektfulle parafernalia.
It is all staged. Men den kollektive erkjennelsen som speiler seg i et forsøk på å samle en gruppe ørkenstammer til ett folk gjennom en etisk kodeks, ja, den har jeg mye sans for.
Innholdet i de enkelte lovene diskuterer jeg ikke her og nå, det er det samholdsskapende tiltak som jeg honorerer.
Selv er jeg ingen tilhenger av monoteistiske religioner engang.

 Hehe, det jobber jeg med ... ;-) Faktisk. Hollow Bones.
 Der har vi annet kildemateriale ... 
 
Det blir en ny tråd tror jeg.

Tusen takk for linker - især den siste, der forfatteren påpeker metodiske feil ved Shanons spekulative artikkel!!

Too often Shanon, fails to look at the bible as a traditional and long term repository of tradition and myth, not accurate history.

Yepp.

His main evidence appears to be comparison to known historic and modern usages of such substances in religious and spiritual endeavors. However, his comparisons to Pre-Columbian and modern American examples may serve as example of entheogen use, they cannot serve as evidence of Israelite use.

http://archaeoporn.wordpress.com/2008/03/08/a-review-of-methodology-in-biblical-entheogens/

Den som leter, finner.

Tenk at en ikke-troende person
kan bli sterkt religiøs etter en psykedelisk bibelhistorie!
det vil si at det guddomelige var ikke noe som hendte i gamle Sinai ørkenen
det er her,like aktuelt som den gang.
Vi som lever i dag,burde ha like gode forutsetninger for å kunne motta budskap
akkurat som den gode Ozzmoses i bibelen.
Gud er en ånd som besetter den hensatte,og viser han eller henne bevissthetens muligheter.
Jeg tenker at Gud er en utvidet bevissthet
når bevisstheten er utvidet ser du hva de mumlet om i gamle skrifter og apokalyptiske visjoner.
Når den ikke er utvidet,er det lett å tenke at:Nei faen i helvete,det finnes vel ikke noen annen bevissthet en den jeg har her.Hæ?? Hva faens møl.
Og sånn fortsetter det,den ene bevisstheten motkjemper den andre,og du har i dag dilemmaet Dualisme.
Når jeg snakker om gud,er det en hallusinasjon
men når du snakker om gud,så er det en ÅPENBARING.
På denne måten unngar man gud,og konsentrerer seg rundt egoets jordnære eksistens.
Og fint er jo det,det er på jorden vi lever,himmelen får vente.

Bra ord fra ordknappen, tele!

En kan prøve å leve som om hvert øyeblikk er en åpenbaring.
(selv om det lyder nokså illusorisk)