Flott sagt! 

For å kunne hjelpe andre...må vi først være i stand til å hjelpe oss selv. For å hjelpe oss selv er vi avhengig av å være åpne for hjelp fra åndeverden!

Jeg tror at dersom egoet tar over...å man opphøyer seg selv fordi man har fått gaver...å ikke vil dele dem...annet enn til seg selv...vil de åndelige gavene bli redusert og bli borte.

Å dele med...av seg selv er å bringe den uselviske universielle kjærligheten videre.

Kraften jobber med oss...som er åpne og mottagelige for den...så vi kan bringe den videre ut i verden...å hjelpe andre å åpne opp og bli mottagelige! For ALLE har rett på å få kjenne kraften i seg selv og fra kilden!

Selvsagt...men til en viss grad! Er min erfaring!

Det jeg tenker på er dette med en såret healer! For å forstå andre...å ha evnen til å hjelpe andre på beste mulige måte, er å ha vært der selv og opplevd det de opplever....det er da man er til størst hjelp!

Jeg tror ikke en person som er langt, langt nede...som ikke ser løsninger for bare problemer...å som ikke kan håndtere sin egen livssituasjon over en viss tid...kanskje ikke er i stand til å hjelpe andre enn seg selv. Det er når man er over dette...har funnet årsaken...løsningen og kommet seg på beina...at man blir sterk både fysisk, psykisk og erfaringsmessig.

Og det er erfaringene som best kan være til hjelp for andre. (Også egen erfaring)

Men selvklart er veldig få uten problemer...så jeg mener ikke at man ikke skal hjelpe andre...fordi man har vondt i kneet...eller er litt lei og sliten eller hva det nå måtte være. Vi er også forsjkellige, å takler ting forskjellig. Da er det ofte en god hjelp å hjelpe andre...da gir man noe - får noe som blir healing for begge parter.

Jeg mener det hjelper fint lite å hjelpe andre dersom man ikke har forståelsen for hva de går igjennom...empatien.

du snakker mye om ego-tripping Dimi.

Det høres ut som om egoet var en adskilt enhet du vil kontrollere?

Er du full når du skriver?


får en sånn missing in action følelse av å lese dine innlegg Drambui.

Tak for fint svar og link til »Sjelefuglen«, dimi. Klart, at der er en fare for at vælge den umiddelbart lette løsning, bare at ville have og have mere af ånderne uden at give tilbage, og det bliver ligesom at spise for meget mad – det bliver ikke længere ernæring men fejlernæring.

Jeg skal skærpe min praksis med at spørge ånderne, hvad de gerne vil have af mig, når jeg har rejst. Deres ønsker har indtil nu været, at jeg giver enkle gaver til dyr og natur omkring mig.

Jammen var det det.... 

Ofte er det vel sånn at når man sier DU mener man seg selv...