Som sagt så er det jeg som skal har fått arven til å gi kunnskapen videre. Det er mye annsvar, men også en uendelig lærerik arv å få.

Da jeg ble 15 fikk jeg mine første urter, de var tørket og lagt i en skinnpose av reinskinn.
Inni den var det små poser igjen med bl.a arnika, kjerringrokk og groblader.

Jeg var ikke som vanlige 15 åringer, jeg var en gammel sjel i en ung kropp.
Skolen var bare noe jeg fløt gjennom, og jeg gjorde bare akkurat det jeg måtte.
likevell fikk jeg gode karakterer. Lurer på hvorfor..

Hver helg så reiste jeg til bestemor, for det var hun som lærte meg opp.
Det som var det viktigste var å lære om menneskets vesen, der hun fortalte att mennesket var ett tredelt vesen, og at jeg måtte lære å se disse tre vesne som en helhet, for hvis ikke kunne jeg ikke bli en god healer, ei heller kunne jeg  behandle mennesket som ett fullstendig individ.
hvis jeg bare så menneskets fysiske kropp, ville det kunne vises som ett livløst mineral, eller som en funklende krystall.
Dermed viste hun meg på en unik måte at ett menneske er så utrolig mye mer, faktorene som virker inn på mennesket er ett eventyr i seg selv.
Hele livene våre utvikler vi oss, vi får både åndelig og mat som ernæring, og det er med å forme oss alle, på godt og vondt.
Hadde vi vært bare kroppen var kunne vi like gjerne vært en plante, som bare kunne føye seg etter sol, regn og vind, vi kunne ikke vært i bevegelse.

Har du noen ganger tenkt over hvor mye hodet egentlig rommer? Det finnes ikke flere områder der vi sanser så mye som på og i hodet. Det er der alle tankene kommer fra, vi ser vi har munnen vår der, og i ganens grep finnes det utallige sanser, men bruker vi den nok?
Ørene våre er viktige, og det viktigste for ørene våre var - sa bestemor - å lytte, for med ørene kunne man lytte til egen visdom, og til all annen visdom som andre hadde. Det var viktig å huske på når noen sa noe jeg ikke likte.
Etter hodet brukte bestemor alltid å le litt, for etter hodet var magen det viktigste, der måtte jeg ned for å lære å føle, og når noe sa meg at dette var galt, så kunne magen bekrefte hodets tanker.
Så var det det som var imellom, og det var brystet, det beskytter hjertene våre, bare tenk på ribbeina våre, de er som blader som er lagt pent over vårt viktigste livsorgan, hjertet, som pumper blod og okksygen ut våre egne kropper..

Når jeg skulle behandle mennesker når den tid kom så skulle jeg alltid å gå inn til kjærnen og på den måten kunne mennesket bli helt igjen.
For uten ett helt menneske så var det ikke mye å gjøre, og hvert ett menneske har krav på hjelp for å bli hel, men det kreves også jobbing for de mennesker som ønsker den helheten som er opptimal for å kunne ha ett godt liv.

Så var det energifeltene rundt menneset, det er like viktig som alt annet.
Hvis det var hull i ett av feltene kunne man bli psykisk syk, som for eksemel zisofreni, eller manisk depressive lidelser.
Eller man kunne bli tiltaksløs. Da var det viktig å rense energifeltene, og tette igjen evt hull som fantes.
Og når energifeltet var ustabilt kunne åndene lett henge seg fast, og det trengte ikke vare de gode åndene, like gjerne de negative energiånder som lever godt på mennesker som ikke er balansert..

Bestemor døde da jeg var 17, jeg var knust av sorg, og ville forkaste alt hun hadde lært meg.
Faktisk så var jeg unna det hun hadde brukt min barndom til å lære meg i mange år.
Jeg greide ikke helt tilgi henne for at hun døde fra meg.
Helt til jeg en dag kom opp til steinringen igjen, men det er en annen historie.

I dag er både Bestemor og Mormor mine veivisere, og lærere fra den andre siden, noe jeg setter umåtelig pris på.

Begge har på sine måter lært meg det som trengs for å leve det livet jeg er ment for.
Tusen takk til deg Stridshjelp dette varmer

Og tusen takk for at du tar deg tid til å lese Rita.
Jeg er heldig som hadde min Mormor inntil for 4 år siden.
Jeg fikk fulgt henne helt inn i døden, det var en utrolig opplevelse,
Sår, men også så utrolig god.
Skulle til å skrive det siste hun sa til meg, men det blir for personlig.
Klem

Med alderen kommer det også en visdom som ikke vi hadde før...
Og sammtalene som er nå er dyp på ett helt annet plan enn før..
Er på vei i seng nå, så denne sammtalen får vi fortsette på litt senere, kansjkje.

God natt og stor klem
Og igjen tusen takk