Jeg pleier å avslutte dagen med en kort meditasjonstund før jeg sovner, og starter den ved å trekke ned en lyssøyle nedover meg.
Får liksom en bedre ”tilhørighet” og forbindelse på den måten. Da takker jeg for alt dagen har gitt meg, og kan også be om hjelp til div. løsninger...
Da jeg gjorde dette i går kveld framkom det plutselig en slags ”engel” i søylen... Det så ut til å være en han. Lang skjortel, langt halvmørkt hår, men uten at han lyste opp, om dere skjønner...
Så strakte han ut hånden til meg... og med et så ble jeg redd... ”Har han kommet for å hente meg”, tenkte jeg, og fikk dødsangst. Da forsvant hele det deilige synet...og jeg sovnet. Og jeg våknet da til en ny dag...
