For det er det som bor i oss mennesker? Skapersjelens kraft..

Vi blir kjent med oss selv, og den indre kraften som kommer fra sjelen, begynner å røre seg i vårt indre univers.
Når det punktet er kommet der man ikke greier å slappe av, før det kreative er skrevet ned, malt eller tegnet, da mener jeg - og tror - at den indre skapersjel er begynt å hente sine krefter til ett nytt kapittel i eget liv.

Å komme nærmt nok i egen sjel er ikke lett, men det er en forandring som blir synbar, og man tar egne behov på alvor.
Å lære å kjenne egne grenser på denne måten tror jeg er en unik måte å åpne sitt kreative og skapende univers på.

Når man bruker tid på å skape "ting" og man gjemmer endel til senere, vil man kunne ta fram de skapte "ting" og man vil kunne lese dem som en dagbok, der du kan se progressjonen som har vært.

Å gi ros til seg selv kan være vanskelig, kanskje fordi vi er oppdratt til at vi ikke skal forvente noe før andre gir oss den "rette" kreditten for våre arbeid?

Hva betydning vil vår kreative hverdag ha i livene våre?
Det er ett spørsmål som jeg tenker mye på, de eneste svar jeg har funnet er at gleden kan bli dypere. Transen kan bli ekstra sterk, og man kan male eller skrive om den på ett dypere plan etter at man er blitt bevisst sin skaperskjel, og den kraften som ligger i det å skape.

Mennesker er stort sett i forandring, og vi utvikler oss kontinuerlig.
Vi vokser på våre opplevelser, det kognitive kan bli en flyt der vi kan greie å bruke egne opplevelser på en kreativ måte, og man vil da ha muligheter til å snu livet sitt på en positiv måte, fordi man da er klar til utfordringene som det er å ha en kreativ og skapende sjel.

Alle mennesker har denne skapende trangen, tror jeg, men av og til, eller kanskje tilogmed ganske ofte er det tilfeldigheter som gjør at den skapende sjelen blir vekket.

Bare tenk tilbake, når begynte du å våkne??