Selvmord?? Du har bestemt deg for å gjøre det. Livet er umulig å leve. Selvmord er den eneste veien din ut. Greit, men før du gjør det, les nøye igjennom dette:

Selvmord er sjeldent vellykket.

Vil du ha et eksempel? Kanskje fler? Spør 25-åringen som prøvde å drepe seg selv med et elektrosjokk. Han overlevde. Men begge armene hans er borte. Hva med å hoppe? Spør John. Før var han intelligent med en humor som smittet. Det var før han hoppa fra en bygning. Nå er han hjerneskadet og vil alltid trenge pleie. Han halter og har anfall. Han lever i en eneste stor tåke. Men verst av alt er at han var normal før.
Hva med piller? Spør 12-åringen som er skada for livet av en overdose. Har du sett noen dø av en lever-skade? Du blir gul. En dum måte å dø på.
Hva med et våpen? Spør 24-åringen som skjøt seg selv i hodet. Nå sleper han rundt på benet, har en ubrukelig arm og er både blind og døv på en side. Han overlevde hans "idiotsikre" selvmordsforsøk.

Det kan du også. Men.. Hvem vil vaske opp blodet ditt fra teppet eller skrape hjernen din av taket? Rengjøringsfirmaer kan nekte jobben -- men noen MÅ gjøre det. Hvem vil kutte deg ned fra der du hang deg selv? -Eller identifisere den råtne kroppen din etter at du har druknet? Faren din? Moren din? Søsteren eller broren din? Lappen du etterlot deg er ikke til noe hjelp. De som elsket deg vil aldri bli helt seg selv igjen. De vil føle anger og en smerte for evig.

Selvmord er smittsomt. Se deg rundt i familien din.. Du har andre valg. Det er mennesker som kan hjelpe deg gjennom krisen din. Ring hjelpetelefonen. Ring en venn. Ring et sykehus eller en lege. Ring politiet. De vil fortelle deg at det fins håp. Kanskje i en telefonsamtale denne uka. Men det du søker kan kanskje være en dag, en uke eller en måned unna.
Du sier at du ikke vil bli stoppet? Har du fortsatt lyst til å gjøre det? Da ser jeg deg på psykriatrisk senere. Og vi kan arbeide med hva enn du har igjen.

Hvis du leser dette, stjel det og legg det inn på din side. Hvis du søker en permanent løsning på et midlertidig problem, finn hjelp. Det her er ikke veien å følge, du tror kanskje at alt hadde vært bedre uten deg i verden, men har du noen gang sett familiene til de som har mistet en som tok selvmord? De er helt ødelagte, det er vanlig at foreldrene skiller seg, og søsken snakker sjeldent til hverandre. Dette ender ikke bare livet ditt, det forandrer livet til alle rundt deg, men ikke på en god måte. Det er folk som elsker deg, og folk som har vært igjennom det samme som deg, selv om det ikke virker sånn til tider. Så vær så snill, finn hjelp.


Og jeg håper du har innsett, Selvmord er ikke veien ut. Det fins så mange andre bedre måter å takle problemene dine på. Kanskje du tror det er lettere å dø. Men tenk på det du mister. Du lar alle som er glad i deg, familien din, vennene dine igjen i sorg. Og kanskje du er ganske ung? Du har så mye mer å oppleve i livet. Finne den ekte kjærligheten og sånne ting. Å drepe deg selv kommer ikke til å hjelpe. Det er å rømme fra problemene dine, og det løser ingenting, det gjør bare alt verre.

Jeg vet jeg ikke kan overbevise deg til å ikke begå selvmord, men vær så snill og bare tenk over alt sammen ÈN gang til. Er dette virkelig den beste løsningen?

Det er alltid noen som du kan snakke med om alt, selv om det ikke virker sånn noen ganger. Alt vil bli bedre, og alt kommer til å løse seg.

Så uansett når du står med kniven, eller barberbladet i hånda, tenk på alle menneskene du skader for livet, alle gode minnene du har med de, og alle de gode dagene.
Alle føler vel minst en gang i livet at de ikke vil leve mer. Og tror du at det ikke finnes noen annen løsning? Les dette om igjen.
Husk: Du lever for å ha det gøy, og more deg ; Ikke for å være deprimert. Og jeg vet at depresjon ikke er det enkleste å komme over, men tro meg; Det er fullt mulig!

Sjølmord er en vanskelig sak på mange måter.
Dette "brevet" til aktuelle kandidater spiller på deres samvittighet. "Du må skjønne at du må pines videre for at du ikke skal være til plage for dine medmennesker." Men er det en grunn til å leve?
Jeg sier ikke at selvmord er en god løsning, men jeg sier at det må finnes andre grunner til å leve enn å ta hensyn til folk rundt, og det er dem de som har det ondt må få hjelp til å finne. Dessuten, når man er der, når døden føles som løsninga, da tror man at det også vil være til det beste for alle. Jeg vet, for jeg har stått der sjøl. Man tenker ikke som andre da. Og dere som ikke har vært der kan ikke forestille dere hvordan det er.
Jeg blir ofte sint og lei meg når folk snakker om folk som har tatt livet av seg, og det eneste de har å snakke om er hvor egoistiske de var som valgte den løsninga. Ikke snakk om sorg eller å minnes det positive med dette mennesket.
Hva som skjer med disse som velger den løsninga vet ikke jeg. Jeg har lest en del skremmende greier om det, at de blir straffet "på andre siden", havner på et eget sted der de må surre rundt i ensomhet et par evigheter før de blir sendt tilbake for å prøve på nytt, og lignende ting. Jeg har av og til tenkt at hvis jeg ikke holder ut denne gangen, så må jeg vel gjennom de samme problemene enda en gang, i neste liv.. 

Det viktigste må være å hjelpe folk før de kommer så langt. Og da mener jeg hjelpe, ikke skremme dem til å holde ut.
Jeg var veldig langt nede i lang tid. For ganske mange år siden var jeg hos Ailo i Oslo for å få hjelp. Det var da det snudde, og det er jeg evig takknemlig for. Det skjedde ikke så veldig mye konkret, men jeg husker godt da jeg kom ut etter besøket hos ham. Plutselig kjente jeg sola og vinden, og hørte fuglene, og det var godt!

Siste gang jeg såg han kom han så forsiktig inn på kjøkkenet mitt og spurte om jeg ville bli med å meditere på månen..... Det var fullmåne den kvelden.

Han var en storvokst buskete engel, en healer og et lys.

Det ble så mørkt når han dro.
Så stille og så mørkt.

Han kalte meg sola si...