|
Tullsjura
|
 |
« på: 24-09-2008, 00:56:26 » |
|
Det dukket opp en hvit geit, for mitt indre i går. Den stod i sollyset litt oppe i et fjell og så ned på meg. Så nå lurer jeg på hva slags egenskaper geiten har?
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
|
|
Tullsjura
|
 |
« Svar #2 på: 24-09-2008, 01:26:08 » |
|
Jeg har aldri smakt geitost. Tro hvordan det smaker.
Ellers snakket jeg med en gammel dame, for noen år siden. Hun var i slutten av åttiårene, og sprek som ei fole. Grunnen til hennes gode helse, mente hun skyldtes at hun drakk geitmelk. Hun hadde gitt dette rådet til ei kvinne som var plaget med leddsmerter, og hadde vanskeligheter med å gå. Kvinnen hadde begynt å drikke geitmelk, med det resultat at smertene hadde mildnet. Nå sprang hun omkring, sa den eldre damen.
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Passopp
|
 |
« Svar #3 på: 24-09-2008, 01:50:15 » |
|
Jeg har aldri smakt geitost. Tro hvordan det smaker. Da mener jeg du har gått glipp av noe! Prøv da vel!! Jeg liker all slags geitost meget godt. Jeg må nå så gå på tå på kjøkkenet og spise litt Wasa RugSprø med Røros-smør og brun geitost. Pronto! http://matvareguiden.no/matvare9206.aspP.S. Geitekjøtt er mye billigere enn sauekjøtt, så en venn av meg som er flink til å økonomisere med middag, han koker seg geitikål nå på denne tida, mens vi andre koker fårikål. Det smaker ganske godt, det óg!
|
|
|
|
|
Loggført
|
«Kunnskap skal styra rike og land». Aasmund Olavsson Vinje, 1859. «Jamvel ånderiket og alvelandet». Passopp, 1969.
|
|
|
|
Tullsjura
|
 |
« Svar #4 på: 24-09-2008, 01:55:36 » |
|
Jasså, sier du det. Da må jeg tydeligvis legge geitost i handlekurven neste gang. Tror jeg skal prøve hvit osten.
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Småborre
|
 |
« Svar #5 på: 24-09-2008, 05:53:15 » |
|
HUR blir osten brun?
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Småborre
|
 |
« Svar #6 på: 24-09-2008, 06:06:26 » |
|
Geten är ju ett gammalt husdjur, som ger oss getost och getmese, ja... En god vän till männ'skan... De är vackra och förr var det ju inte tomten, utan julbocken, som kom med julgavene Och så det jag tänkte på allra först: De är envisa (sta?) och stanger en i baken!  När vi bodde i egen kåk, hade jag en granne som eide 2 geiter och de fick spise gress hemma hos oss, da vi hade skogstomt med mye langt gress och geitrams. På svenska heter blomman mjölkört, men det norska navnet är mye passande!  Och så har geiten icke runda, utan raka/rette pupiller, men inte som katten (diagonalt) utan horisontalt! Mye rart å se in i geitens öye!
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
brukernavn
|
 |
« Svar #7 på: 24-09-2008, 07:18:36 » |
|
Det dukket opp en hvit geit, for mitt indre i går. Den stod i sollyset litt oppe i et fjell og så ned på meg. Så nå lurer jeg på hva slags egenskaper geiten har? Geiten er sprek og kan gå i ulendt terreng. Den klarer seg selv, og trenger ikke mye gjeting. Den beiter ned terrenget ganske kraftig. Av denne grunn trenger den store utmarksområder til å forflytte seg over. Geiten er kåt og livsglad. Under de rette forhold, springer den lykkelig omkring. Geiten kan også være sta. Den er flink til å sette grenser. Når den skal gjøre dette, så stanger den. Geiten liker salt og tobakk. Dette fordi gresset som den spiser er veldig basisk. Derfor trenger den syrer og salter for å utligne basen i fordøyelsen. Jeg ønsker alle sjamaner på sonen en god geite- dag. Mvh Br
|
|
|
|
|
Loggført
|
"Vi er åndelige vesener som er i ferd med å ha en menneskelig opplevelse."
Teilhard de Chardin, oversatt av Tilda
|
|
|
|
Tullsjura
|
 |
« Svar #8 på: 24-09-2008, 07:34:30 » |
|
Det dukket opp en hvit geit, for mitt indre i går. Den stod i sollyset litt oppe i et fjell og så ned på meg. Så nå lurer jeg på hva slags egenskaper geiten har? Geiten kan også være sta. Den er flink til å sette grenser. Når den skal gjøre dette, så stanger den. Geiten liker salt og tobakk. Dette fordi gresset som den spiser er veldig basisk. Derfor trenger den syrer og salter for å utligne basen i fordøyelsen. Nemlig!  Ok, takk skal du ha brukernavn
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Tullsjura
|
 |
« Svar #9 på: 24-09-2008, 07:41:41 » |
|
Och så det jag tänkte på allra först: De är envisa (sta?) och stanger en i baken!  hehe, jo det var det jeg også tenkte. 
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
ailo
|
 |
« Svar #10 på: 24-09-2008, 08:43:33 » |
|
Alt i alt er vel geita et av de mist temmede husdyrene.
Fjellgeiter lever fortsatt i det ville og klarer seg bra.
mvh ailo
|
|
|
|
|
Loggført
|
|
|
|
|
Stridshjelp
|
 |
« Svar #11 på: 24-09-2008, 09:03:21 » |
|
I den tiden at samene fordelte seg i ulike livsstiler, var det noen som valgte reindrift mens andre slo seg ned ved kysten og ble sjøsamer. Det utvikla seg et familie/handels/venne-system mellom dem som kalles verde-ordningen, som hadde med den årlige reinflyttinga å gjøre. Da det var vanlig at sjøsamene hadde geiter, så hadde de en ordning slik at sjøsamene eide noen rein som ble passa på av reindriftssamene, og reindriftssamene eide geiter som ble passa på av sjøsamene. På den måten fikk de kjøtt og melk og andre varer. I nordtroms er kjikjøtt en delikatesse, og jeg ser i forbindelse med Riddu at det selges der av og til.
Det slår meg at geita har vært sjøsamens rein! (Ta det med en klype salt). I tillegg, etter min erfaring, så syns jeg at geita er et sosialt, nysjerrig og muntert dyr. De er ikke som sauen som stikker av når de ser et menneske, men tvert imot så kommer de bort for å hilse.
Mvh Stridshjelp
|
|
|
|
|
Loggført
|
Om mani padme hum
|
|
|
|
Final Tribe
|
 |
« Svar #12 på: 24-09-2008, 09:46:22 » |
|
Link om geita i mytologien: http://www.theikga.org/goat_symbolism.htmTykkjer geita er eit artig dyr. Intelligent,spretten,glupsk,nyskjerrig..
|
|
|
|
« Siste redigering: 24-09-2008, 10:14:50 av Final Tribe »
|
Loggført
|
"Thirst drove me down to the water where I drank the moon`s reflection. Now I am a Lion staring up totally lost in love with the Thing itself". (Rumi)
|
|
|
|
white flame woman
|
 |
« Svar #13 på: 24-09-2008, 09:55:29 » |
|
Jeg er oppvokst på gjeitegård, jeg elsker de dyrene  De er kloke, du kan lære dem det utroligste, de stanger når de blir sure, eller ikke får det som de vil  men de stanger ikke så hardt at du blir skadet  De passer på deg, de kommer til deg når du vil ha ro og fred, hvis du er lei.. De elsker tobakk, og har de først fått noe, så glemmer de det ikke, og forfølger deg lenge etter at du har gitt dem(og sluttet å gi dem det). Du er heldig som har fått gjeit, det er ett utrolig flott dyr. De glemmer heller ikke 
|
|
|
|
|
Loggført
|
Feilsteg er en del av prisen for et fullverdig liv. -Sophia Loren-
|
|
|
|
Passopp
|
 |
« Svar #14 på: 24-09-2008, 14:35:39 » |
|
HUR blir osten brun? Her forklares det enkelt og generelt (gjelder også oster av kumelk): http://www.tine.no/page?id=149&key=11507&rid=254Produksjon av brunost/geitost Melken skilles ved hjelp av løpe, et enzym som kommer fra storfemager, og vi får ostestoff og myse. Microbiell løpe femstilles kjemisk fra mikrorganismer. Av ostestoffet (kaseinet) produseres det hvitost, og av mysen blir det produsert brunost. Etter rensing og pasteurisering (oppvarming) blandes mysen slik at den ferdige osten får riktig sammensetning. Myseblandingen har høyt vanninnhold, og hele sju liter vann må kokes bort for hver kilo brunost. Brunost blir brun pga bruning av melkesukkeret. Brunfargen og smaken på osten påvirkes av hvor lenge den kokes. Men ekte (brun) 100% geitost er MYE bedre enn andre brunoster, f. eks. Gudbrandsdalsost, Misværost, Innherredsost ... Disse er også gode, men for søte, etter min smak. Det finnes også blandingsoster, f. eks. Balsfjordost, som kaller seg en kvit geitost, men har en god del kumelk i. Da jeg studerte i Umeå så det ut som om det ikke lages brun ost i Sverige? Men av og til fant jeg norske brunoster i ostedisken i store butikker. Her er en bonus: Brosjyren "Fôring og stell av geit": http://www.naturbruk.no/media/10545/10-husdyrl%C3%A6re.pdf
|
|
|
|
« Siste redigering: 24-09-2008, 14:37:48 av Passopp »
|
Loggført
|
«Kunnskap skal styra rike og land». Aasmund Olavsson Vinje, 1859. «Jamvel ånderiket og alvelandet». Passopp, 1969.
|
|
|
|