09-01-2009, 03:09:13 *
Velkommen, Gjest. Vennligst logg inn eller registrer deg.

Logg inn med brukernavn, passord og innloggingstid
 
  Sjamansonen   Hovedside   Hjelp Kalender Logg inn Registrer  
Sjamansonen - Finn kraften her! > Sjamanens vei > Urtekraft, urteråd > Emne: Kalvedans, tettegras samt ymist anna
Sider: [1]   Til bunnen
« forrige neste »
  Skriv ut  
Skrevet av Emne: Kalvedans, tettegras samt ymist anna  (Lest 323 ganger)
0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.
Passopp
Nattbibliotekar.
Virtuell sjaman!
*******
Utlogget Utlogget

Innlegg: 1.576


Librologisk Poliklinikk.
« på: 24-09-2008, 15:48:31 »
http://sjaman.com/component/option,com_smf/Itemid,113/topic,9981

http://sjaman.com/component/option,com_smf/Itemid,113/topic,9982

Her begynner jeg en tråd med utgangspunkt i informasjon om melkeprodukter og ost i de to andre trådene som er linket til ovenfor. Etter hvert skal jeg legge inn hvordan urter kan bidra til å omforme melkeprodukter. Begynner med førstnevnte tips fra Final Tribe:

http://sjaman.com/component/option,com_smf/Itemid,113/topic,9981.msg92998#msg92998

http://no.wikipedia.org/wiki/Dravle

Dette er råmelkspudding, som vi i Nordland kalte for kalvedans og kjelost. Det fikk jeg av og til som barn, når mor hadde vært på landet og fått tak i råmelk, fra ei ku som nettopp hadde kalvet. Gode minner, bokstavelig talt ...

Les mer her: http://melk.no/Article.aspx?artid=6916&mnu1id=6007&mnu2id=6048&mnu3id=&mnu4id=

Og her kommer forbindelsen til urter:

Sitat
Tettemelk
Tettemelk er en gammel nordgermansk form for kulturmelk. Den kan framstilles ved hjelp av tettegras. Når planten legges i vann/melk, danner bakteriene tråder, og melken blir seig. Best kjent i vår tid er ”långfil” i Sverige. Melkeringer fra meieriene tilsettes litt tettekultur for å få ønsket konsistens.

Noen som i praksis har brukt tettegras?
« Siste redigering: 24-09-2008, 16:01:21 av Passopp » Loggført
«Kunnskap skal styra rike og land». Aasmund Olavsson Vinje, 1859. «Jamvel ånderiket og alvelandet». Passopp, 1969.
Passopp
Nattbibliotekar.
Virtuell sjaman!
*******
Utlogget Utlogget

Innlegg: 1.576


Librologisk Poliklinikk.
« Svar #1 på: 24-09-2008, 16:26:31 »
Sitat fra: Passopp på 24-09-2008, 15:48:31
Sitat
Tettemelk
Tettemelk er en gammel nordgermansk form for kulturmelk. Den kan framstilles ved hjelp av tettegras. Når planten legges i vann/melk, danner bakteriene tråder, og melken blir seig. Best kjent i vår tid er ”långfil” i Sverige. Melkeringer fra meieriene tilsettes litt tettekultur for å få ønsket konsistens.

Denne vakre, kjøttspisende (og for fluer livsfarlige) planten har alltid fascinert meg. Her er noen linker slik at ingen skal være i tvil om hvilken urteplante det er snakk om. De aller fleste nevner at tettegras "ifølge tradisjon" kan igangsette surmelkskulturer.

http://no.wikipedia.org/wiki/Tettegras
http://nn.wikipedia.org/wiki/Tettegras
http://sv.wikipedia.org/wiki/T%C3%A4t%C3%B6rt
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/lentibularia/pingu/pingvul.html
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/ping_vul.htm
http://www.rolv.no/urtemedisin/frimerker/p/pinguicula_vulgaris.htm
http://www.markblomster.com/Markblomster/Flora/T/Tettegras.html
http://fuv.hivolda.no/prosjekt/valleso/tettegra.htm
http://www.liberherbarum.com/Minor/NO/PN0359.htm
http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/2006/november/smarte,_groene_kjoettetarar
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1327
http://www.murray.as/glenn/food/drosera.html
http://tradisjoner.no/oppskrift1065.html
http://tradisjoner.no/text119.html
http://museumsnett.no/nordosterdalsmuseet/24_lokal_mat.htm

http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/midttromsmuseum/natursider/tettegras.htm
Sitat
Oppskrift på tettemelk:
Bruk nysilt eller helmelk.  Hell melk over i en dyp tallerken og ha i noen blader av tettegras. La stå i romtemperatur en dag eller to.  Ta deretter bort bladene og bruk denne kulturen til å sette tettemelk. Ta et par spiseskjeer med tettemelkkulturen og stryk utover en djup tallerken. Fyll tallerken med helmelk/nysilt melk (fingervarm) og la stå 1-2 dager i romtemperatur. Du får deretter verdens beste tettemelk/tjukkmelk.

Her fant jeg til slutt, hos Midt-Troms Museum, (Egen hjemmeside: http://www.midt-troms.museum.no/)
en konkret oppskrift på hvordan tettegras kan brukes til å lage tettemelk (i Nordland kalt bl. a. file og skjør).

Men som dere ser i det neste sitatet, mange tviler på at dette er mulig. Noen som har prøvd sjøl?

http://dokkeveien.uib.no/frode/vossnow/visbilete.asp?filnamn=foto30223.jpg
Sitat
Gamal tradisjon sa at planta vart nytta til å laga ein slag surmjølk 'tettemjølk' (mjølka vart 'tetta'),
Men moderne vitskaplege studiar har ikkje klart å prova detta i fylgje 'Store Norske leksikon'.
Loggført
«Kunnskap skal styra rike og land». Aasmund Olavsson Vinje, 1859. «Jamvel ånderiket og alvelandet». Passopp, 1969.
Final Tribe
Virtuell sjaman!
*******
Utlogget Utlogget

Innlegg: 2.858
« Svar #2 på: 24-09-2008, 16:56:53 »
So underleg verda er...Skulle tru folk var synske...   he?...            ..Passopp?
Tettegras har alltid interessert meg.
No undrar eg meg på om eg veit kvifor.

Kjelost er eg godt vant med. Det er difor eg er vorten som eg er. icon_lol

Men dette med mjølkeprodukt og metaformoser er vel kanskje ikkje akkurat av interesse for Gaup og Co? icon_redface
« Siste redigering: 24-09-2008, 16:59:37 av Final Tribe » Loggført
"Thirst drove me down to the water
where I drank the moon`s reflection.
Now I am a Lion staring up
totally lost in love with the Thing itself".
(Rumi)
Småborre
Långsam vandrare
Veteran
****
Utlogget Utlogget

Innlegg: 357
« Svar #3 på: 24-09-2008, 18:03:59 »
Sitat fra: Passopp på 24-09-2008, 15:48:31
Noen som i praksis har brukt tettegras?

Inte jag själv, men äldre släktingar gjorde det när jag var barn.
Min mamma hämtade "Täte" hos min farmors svigerinne

På svenska heter växten Tätört och Linné har skrivit:

"några färska, nyss plockade Pinguicula-blad, af hvilken art som helst, läggas i en sil, och den nyss mjölkade, ännu ljumma mjölken hälles däröfver. Sedan den sålunda mycket snart blifvit silad, ställes den undan en eller två dagar för att surna, och härunder bekommer den en vida större både seghet och fasthet; vassla urskiljes ej, såsom annars är fallet. Härigenom blir den i högsta grad välsmaklig, fastän grädden blir mindre. Då sådan mjölk en gång blifvit beredd, behöfver man ej för att erhålla än mera sådan använda nya blad, utan man blandar endast en half matsked af den förra med ny. Denna får därigenom liknande beskaffenhet samt förmåga att, liksom en jäst, förvandla ytterligare annan mjölk. Äfven om denna förvandling fortsättes i det oändliga, tyckes den sista mjölken icke det minsta hafva aftagit i kraft".

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/lentibularia/pingu/welcome.html
Loggført
gunilla
Sonehelt
*****
Utlogget Utlogget

Innlegg: 929


dansedanser


WWW
« Svar #4 på: 24-09-2008, 20:07:57 »
Sitat
Noen som i praksis har brukt tettegras?

Jeg har brukt tettegras.
Jeg knuste bladene og blandet med melk. Tar litt lenger tid å laga kulturmelk fra tettegras enn fra surmelkkultur.
En trenger ikke nysilt eller helmelk.
Når jeg var hytteverd i fjellene laga jeg "filbunke" (surmelk) av tørrmelk og tettegras.

Selvsagt er filbunken goder hvis en bruker helmelk. Fløten gjør jo smaken bedre.

Så..
tvileren har feil, etter min erfaring

Og nå lager jeg egen filbunke av en kultur jeg kjøpte på butikken (Coop) i Sveg. Den er kalt "gammeldags tjukkmjölk". Da bruker jeg helmelk. Lagar den på denne måten:

Jeg rører ut en til to spiseskeer ferdig tjukkmjölk i omtrent en liter melk. Pleier å ta omtrent et døgn for å bli tykk.

gunilla


 
« Siste redigering: 24-09-2008, 20:09:40 av gunilla » Loggført
Sider: [1]   Til toppen
  Skriv ut  
Sjamansonen - Finn kraften her! > Sjamanens vei > Urtekraft, urteråd > Emne: Kalvedans, tettegras samt ymist anna
 « forrige neste »
 
Gå til:  

Bygget på MySQL Bygget på PHP Powered by SMF 1.1.4 | SMF © 2006, Simple Machines LLC XHTML 1.0 godkjent! CSS godkjent!