Det sterke øye PDF Skriv ut E-post

Det sterke øye er selve kronen på mennesket som skaperverk. Med det kan jeg sjamandrømme med åpne øyne. For lyset i det sterke øyet er sterkere enn dagslyset. Det er lysets kilde. Jeg bruker det når jeg healer. Det har en målestokk av fullkommenhet i seg. Det steke øye spiser jeget, tilbake er ikke-jeg, som Aldous Huxley formulerer det.




Veien til å åpne det sterke øyet kan være kronglete og lang. Mange vet ikke en gang at de har det. Man kan ”leke” klarsynt og vekke intuisjonen og arbeide med den på forskjellige nivåer, men det er ikke i nærheten av å se med det sterke øyet.

Det må skje et indre sprang for at øyet åpnes.

Sjelebiter må tilbake på plass, for forfløyne sjelebiter holder oss fragmenterte og låser den enkelte til smerte fra fortiden. Fragmentert sjel skaper spillerom for en rekke distraksjoner.

De minner en om fortidens mange begredelighheter, rommer forestillinger om tap avkjærlighet og at noe er i veien med en, holder fast gammel forurettethet og ydmykelser, og ikke minst. De opprettholder en illusjon om tapte innbilte fornøyelser, gleder og muligheter.

Tapte sjelebiter er projeksjonenes arena.

Hvis jeg ikke hadde opplevd det da jeg var ung...Hvis jeg bare hadde vært...hvis jeg bare hadde hatt...om sanfunnet bare hadde gitt meg sjansen...og alt det man ikke oppnår eller får til er de andres skyld.

Sjelen splintres på grunn av smerte. Det er sant og visst. Sjelebitene fordunkler lyset, de synkverver og det sterke øye. Det er som begravet i historien og kan ikke skinne sitt lys ut nå, i dette øyeblikk. Det er et vakkert bilde å tenke på dette som månen, idet den kommer frem fra bakom bak skyene og skinner.

Når alt kommer sammen i en hel sjel, når smerten er dempet, evner og konsentrasjon kommer tilbake, når kropp og sinn får tilbake nok oppløftende erfaringer, da kan det skje. Da kan man kjenne seg gjenfødt. Det åndelige barnet kan vise seg og øyet åpnes. Og det første øyet gjør er å spise jeget med sitt lys. For lyset har den høyeste vibrasjonen.

Dette er en erfaring ulik alt annet.

For det nyfødte ikke-jeg eksisterer ikke jeget med sine personlige følelser og med sine pretensjoner og sin opptreden. Jeget er midlertidig utslettet. I det øyeblikket man opplever ikke-jeget,ser man omgivelsene og andre mennesker som de virkelig er. Ikke-jeg er befridd fra jeg, fra en verden av tid, vurderinger, kalkuleringer, sympatier og antipatier, selvhevdelse og all verdens verbal skråsikkerhet.

Det er den gaven som lysøyets målestokk gir.

Ekstasen er i øyet og alt øyet faller på svarer bilbake med lys og ikke-jeg.

Jeg har for øvrig aldri følt meg så sett som når jeg var rundt opplyste mennesker, mennesker som hadde åpnet det sterke øye. I seg selv var bare det det å få skint det sterke lyset inn overt seg som den dypeste healing. Ingen ting ble sagt. Men det skjedde. Øyet åpnet seg. Lyset åpnet seg innenfra, som månen, når den kommer frem fra bakom skyene.

Besværligheter finnes i beskrivelsen av tilstanden. Den støter mot vanlige vestlig livserfaring. Øyet åpnes ikke etter demokratisk utvelgelse. Selv om det er så at alle har en lyskilde innerst inne, eller øverst oppe, må det åpnes ved egen innsats. Enhver må tenne sitt eget lys og være sin egen lampe.


Dette er inuitsjamane Auas beretning om sin opplysning:

”Jeg prøvde å bli sjaman ved andres hjelp, men det lyktes ikke. Jeg beøkte mange berømte sjamaner, gav dem kostbare gaver….

Så oppsløkte jeg ensomheten og her ble jeg først melankolsk. I blant gråt jeg, kjente meg ulykkelig uten grunn.

Da, uten grunn, ble alt forandret. Jeg kjente en uforklarlig, stor glede, en glede så stor at jeg ikke kunne begrense den. Jeg måtte synge, synge en stor sang som hadde plass til ett ord: glede, glede. Og jeg sang av mine lungers fulle kraft.

Midt i et slikt anfall av mysteriøs og overveldende glede ble jeg sjaman, uten å vite hvordan det skjedde. Men jeg var blitt sjaman. Jeg kunne se og høre på en helt ny måte. Jeg hadde fått min quaumanEk, min opplysning, sjamanlyset i kropp og sjel.

Og dette på en slik måte at det ikke bare var jeg som kunne se gjennom livests indre mørke,, men det samme lyset skinte også fra meg. Det var usynlig for mennesker, men synlig for alle åndene frea jord og himmel, luft og hav, og de kom til meg og ble mine hjelpeånder”


- Shamanic enlightenment is the literal ability to lighten the darkness, to see in that darkness what others cannot percieve. This may, in fact, be the most ancient meaning of ”enlightenment”, sier sjamanmesteren Michael Harner.


Nok et opplysende sistat fra William Blake:

”Hvis erkjennelsens dører ble renset, ville alle ting sees av mennesket, som de er: Uendelige”.


Ailo Gaup



Kommentarer
Legg til nySøk
Metro - :) Registered | 2008-10-28 02:41:50
Jeg ser ting så sterkt at jeg ser ting for andre. Og kanskje vet også. Folk kommer tilbake til meg etter en mnd og spør og er mer innteresert i det jeg fortalte de da. Alt føles veldig kult nå, folk er forgapt..

Tid for å la profeten komme helt ut av skapet.
katrinxy - "io del inconscio mare calmo Unregistered | 2008-10-28 14:20:55
"Io del inconscio mare calmo" det sensuella minnet som ej har ord, ej ljus, därmed inga bilder, inga behov att tillfredsställa, mat finns, allt är pulserande och varmt i omgivningen,i livmodersvattnet ...ingen längtan, ingen saknad.

Det totalt nya vid födseln är ljuset som väcker ögat, det nya sinnets uppvaknande, möjligheten att se, möjligheten att kunna föreställa sig...det inre seendets språk...det omedvetna...

Här börjar kampen mellan ljus och mörker... att våga lita på och hoppas att det varma pulserande minnet kan återfinnas i ljusets värld...att det finns ett möte ett erkännande en total tillfredsställelse även utanför moderslivet...det finns ett jag som pulserar...som inkluderar...att det finns ord och tankar som bär värme och livslust...fantasi och skaparglädje...

Vid födseln söker vi efter en varm kropp, vi vet vad vi letar efter...ordlös kunskap sprungen ur ett levande minne...minnet av en sensuell total upplevelse...minnet av närvaro och puls i samstämmighet med det omgivande fostervattnet...denna gång i ljuset...

(mjölken är en bonus inte målet...närhet och värme ger frihet...inte mjölk...den ger endast överlevnad...)

minnet...denna gång blir det livets vägvisare ...kvalitetsgranskaren...vi väljer inte kyla...vi vet var det svänger... senare kanske vi glömmer, förnekar...kanske påstår någon att inte alla kan se...bli upplysta...bli tillfredsställda och livsbejakande...

vi alla föddes ur samma levande mörker...till det första ljus som mötte oss...vårt öga...vår kropp...och vi tog det första andetaget...inga tankar stod i vår väg...inga idéer...kanske bara ett NEJ...en ordlös vägran att acceptera det nya...luften,ljuset...ett nej som samtidigt skapade ett JA till ett minne...en vital minnebild utan ord och bilder...av pulserande närvaro...en erfarenhet av gemenskap och totalt vara...den inre tystnadens musik...

"io del inconscio mare calmo"det psykiska seendets djup och ursprung...

tankarna är fritt hämtade ur M.Fagiolis teorier om människans psyke och om vad det egentligen är...
Anonym Unregistered | 2008-10-28 15:03:05
Øyet kan lukkes når en ikke vil se.
Øyet kan lukkes? Unregistered | 2008-10-28 19:42:13
Kan øyet lukkes,når en ikke vil se ?

Er det en viljesak å bruke klarsyn
eller en evne som bryter inn på eget initiativ når noe viktig er på gang?

Spennende lesning. tusen takk.
Vakker Forvndling - Your soul is speaking to my so Unregistered | 2008-10-29 07:16:18
Thanks for sharing your visdom and experiences Ailo.

The spirits will carry you forward and have many plans for you.
Skriv kommentar
Navn:
Tittel:
UBB kode:
[b] [i] [u] [url] [quote] [code] [img] 
 
Security Image
-- NB! Skriv inn koden i boksen til venstre for å poste kommentar.
-- Pass på å skriv koden nøyaktig slik du ser den.

Powered by JoomlaCommentCopyright (C) 2006 Frantisek Hliva. All rights reserved.Homepage: http://cavo.co.nr/

 
< Forrige   Neste >

Antall besøkende til nå

mod_vvisit_countermod_vvisit_countermod_vvisit_countermod_vvisit_countermod_vvisit_countermod_vvisit_countermod_vvisit_countermod_vvisit_counter

Besøkende

Vi har nå 22 gjester og 2 medlemmer her.

Vis profilPersonlig melding livlig
Vis profilPersonlig melding katrinxy



Redaktør: Ailo Gaup Utgitt av : Tre Bjørner Forlag
| Lenker | Kontakt oss | Tips en venn om oss | Avansert søk |