Ut av symbiose og ambivalens! Inn i begjæret! Sier jeg, og slippes inn av Uksakka, gjennom den profane døren!
"Allowing ourselves into desire`s abyss turns out to be the key to a more complete enjoyment of it´s fruits", sier Mark Epstein et sted.
Ut den hellige døren gikk jeg, ut i natten, ut i ødemarken, for å omfavne mitt skyggeselv! Kanskje begjæret kan rense seg over en rolig flamme i sentrum av ildstedet?
Jeg tegnet opp grunnplanen og omrisset av lavvoen i natt, da så jeg at det var et bilde av kosmos og oss selv, som fjellet. Men jeg turte ikke skrive noe om at frisjelen reiste opp og ut gjennom røykåpningen, da jeg ikke hadde erfart det selv.
Men er det røykåpningen man reiser ut gjennom til den nedre verdenen også? Jeg spør, fordi jeg fikk for meg at det var den hellige døren, som Juksakka vokter, at det er den døren man reiser ut av da. Det er den døren bjørnejegrene går ut av, når de skal på den store bjørnejakten. Jeg fikk for meg at det kunne være Stallokampen også. Jeg fikk for meg, at jeg har vært en bjørnejeger inntil nå. Jeg hadde gått inn i bjørnehulen og drept bjørnen. Nå kom jeg hjem med bjørnekjøttet. Det skulle deles med med alle, i en ekstatisk fest, der alle vante moralregler ble satt på hodet, for en stakket stund.
Og når jeg våknet nå, kom jeg på at min onkel, som ikke var som andre, som etter krigen, i noen år ble folkesky og søkte tilhold langt inni fjellheimen, i nord, i en gamme, han så en rød nisselue på en som skulle dø. Og nissen i vår reiser med reinen i luften og ned gjennom skorsteinen. Men da jeg våknet nå, fikk jeg et bilde av at når vi dør, blir kroppen vår båret ut den vanlige døren, noe reiser til forfedrene ut den hellige døren og noe opp gjennom røykhullet til det høyeste. Men jeg er kanskje helt på jorde nå?
Og stille blir det ikke før vi har fått (noe av) skyggeselvet på plass, reist gjennom motsettninger/dualiteter i vårt sinn og balansert det. Men her er det vel også lag på lag. En kan ikke reise lengre opp, enn en har reist ned. Og til min overraskelse, fant jeg i går frem det jeg hadde skrevet om reisen på Lydsirkelworkshoppen, at før jeg ble født inn i sansenes rike, da ble alt helt stille, og hjertet ble helt tømt.
Og så er det spennende at det finns en gammel noaide tromme med en slange. Kunnskapen om ildkraften, kundalinikraften, måtte ha vært et universelt felleseie? Kanskje det vi finner om dette i hinduismen og buddhismen, det er rett og slett en arv fra sjamanismen. Det var fra sjamanene kunnskapen kom!
Jeg tegnet opp grunnplanen og omrisset av lavvoen i natt, da så jeg at det var et bilde av kosmos og oss selv, som fjellet.
Dette er det samme som jeg har sett når jeg har tegnet det opp.
Sitat:
Men da jeg våknet nå, fikk jeg et bilde av at når vi dør, blir kroppen vår båret ut den vanlige døren, noe reiser til forfedrene ut den hellige døren og noe opp gjennom røykhullet til det høyeste.
Jeg syns dette er en kjempeflott beskrivelse av hvad som skjer når vi dør.
for meg har bildet av oss mennesker, av samfunnet våres og av jorden i kosmos vist seg som sirkel og lavvo, fjell og sol og som hjertets gyldne øye, kjærligheten.
Brukere som leser i dette forumet: Google [Bot], MSN [Bot] og 1 gjest
Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet
Logg inn
Registrer deg
Hjelp
Søk
Inn i naturen
Sjamansonen
The Shamanic Zone