Jeg savner ailo

Er det noen som vet hvor han er?

Kanskje sjamaner bare dukker opp uten at du aner

De er som vinden eller et reinsdyr som plutselig står der foran deg.


ailo ailo ailo

Kanskje han sitter å nyter stillheten en plass

Kanskje han sitter foran peisen og koser seg
godt innpakket i ullpledd og med et skjerf rundt halsen
med en kopp te med mye rart i, som hvitløk, ingefærrot og sitron
og så leser han eventyr, tror jeg
om hvorfor bjørnen ble stubbrumpet
om bjørnen som var så dum, at han trodde på alt reven sa
ja, kos deg du Ailo, og se utover blåner og fugleliv
men jeg syns nå du kan ta deg en god kopp varm sjokolade
med litt krem på toppen
det gjør godt i snøkav å kose seg inne
med noe varmt og godt og søtt i koppen

og månen er halv i dag, dakinimånen
den crazy er mild, for hun vet jo at månen
alltid blir full etter at den har vært sort
litt gal kan jeg alltids være
bare det ikke går over stokk og stein
i alt for vill fart

alt godt ønskes deg og fred på jord
hilsen en som satt lenge nok
på the cold, wet seat
og frøys så hun ble gal
et klask eller to på rumpa
og sim sala bim
så ble den liten igjen
så lett å lure
at det går ikke an
men det er vel det en har en crazy lærer til
som viser oss veien til tilgivelse
OM MANI PADME HUNG
og så skinte februarsolen gjennom snødrev og skyer
så nå vet jeg at den finns
solen
uansett vær og føreforhold

Hvis vi tror vi kjenner ham
så tar vi feil

Vi prøver alikevell

Kom igjen

Som en gåte i et speil
åpenbarer sjamanånden seg
og gir den medisin som trengs
det kan hende den svir litt først
men med en bit sort sjokolade
blir alt snudd helt om
from bitterness till sweetness
jaggu sa jeg smør
sa kjerringa med staven og kinna videre
stølssmør skal bli
sa Smørbukken
og la ut på nye eventyr

Tja, hva sier du egentlig? Jeg tenker at en viser styrke når en retter ens uoverensstemmelser, eller uenigheter seg imellom, og ikke "sprer" informasjon, som kan tolkes forskjellig!!!. Kanskje det er din styrke? Nå er jo ord veldig utilstrekkelige når det gjelder å gjenspeile ens intensjoner, men for meg synes det klart at det jeg skriver er riktig sagt, for meg!

Ordene mine ble skrevet i dyp takknemmelighet
og i stor glede
for at jeg blir gitt den healing
og den opplæring jeg får
av verdens beste lærer
for meg
det hender han sier noe eller viser meg noe
som treffer meg rett i mine gamle sår
det svir noe aldeles forferdelig til å begynne med
det er en veldig bratt læringskurve
å lære meg å ta i mot det som en gave
og ikke gå tilbake til gamle mønster og selvforsvar
noen ganger trekker jeg meg tilbake og slikker mine sår
men jeg ønsker ikke å ende opp i min gamle offerrolle
og så er det et svare strev å gjennkjenne min indre kritikers røst

det er ikke lett å vokse opp åndelig
å gå fra barn til voksen
men nå prøver jeg så godt jeg kan
jeg vil jo bli fri
fri fra offerrollen og kritikeren i meg


det er mulig ordene er gåtefulle
det er mulig jeg snakket med to tunger
men jeg opplevde det ikke slik selv mens jeg skrev
det var et sjokk å se at du hadde kopiert teksten min Jordugla
og din reaksjon på ordene mine
kanskje ordene mine var for interne
ta det som et eventyr
om en som er på vei
til å bli hel
når sårene har grodd
blir jeg kanskje tatt opp
i arrklanen
OM MANi PADME HUNG
jeg er lei meg viss jeg såret deg med mine ord
det var ikke meningen
var nok alt for langt inni min egen healingprossess
til å se at mine ord kunne skade noen
unnskyld


Jeg har nettopp kommet tilbake fra mitt 9. Saivo
jeg satte meg selv i den situasjon
at jeg "døde sosialt" da
men jeg prøvde alt jeg kunne
å bruke de hjelpemidler, de verktøy, som Ailo har gitt oss
til å komme meg gjennom det
men etter en uke med fire timers søvn pr natt
var jeg til slutt så sliten
at jeg rett og slett knakk sammen
og gråt mine tårer inn i sjamanens hjerte
jeg tror han sa noe slikt som dette like før jeg brøt sammen;
sårene dine er åpne nå
og første natten jeg kom hjem våknet jeg med en vanvittig smerte
i hjertetrommet, det var som om alle mishandlede barns smerte
i form av en liten sort pinne gikk tvers gjennom hjertesenteret
men underlig nok var jeg ikke redd lengre
kanskje det var for at jeg følte at jeg ikke hadde mer å miste
som hadde gått "sosialt død", som hadde blottlagt mine gamle hjertesår
gjennom alt jeg har skrevet på Sonen og alt det rare jeg hadde gjort
på siste Saivo; vist mine skyggesider, møtt opp uten å ha gjort leksen,
gjort en slumsete kjøkkenteneste
og en del annen galskap i sirkelen også
men alt dette, det er meg det også
og jeg fikk reaksjoner på det
og kanskje jeg kunne møte den vanvittige smerten i hjertet mitt
fordi jeg visste i samme stund at jeg ikke var alene
som hadde det på denne måten

det er virkelig skummelt å komme ut
og ta rommet sitt
med alt jeg er
og få reaksjoner på det
men jeg ønsker ikke å kaste barnet ut med badevannet
det må gå an å vokse opp
samtidig som jeg bærer med meg mykheten i det indre barn
den lekende skaperkraften
som skriver så mye rart
men jeg har mye å lære når det gjelder å kommunisere tydelig
jeg ser den, som sagt det er en bratt læringskurve
jeg får prøve å ta hensyn så god jeg kan, uten å miste meg selv
mer kan jeg ikke love
jeg har en drøm, et håp om at jeg til slutt
vil evne å ikke ta alt så personlig
kanskje det er gaven når sårene har grodd

jeg har også savnet Ailo på Sonen
og sendt avgårde noen pmer til ham om det for noen uker siden
Ailo har vært det klareste speil for meg
jeg har trodd at han bare speilte mennesker fra min fortid
spesielt et sterkt pappaspeil har han vært
men jeg tryllet ham om til et bestefarsspeil før jeg dro
til det siste Saivo, så den siste del av frykten gikk opp i røyk
men noen ganger har jeg sett meg selv i det speilet
i hvert fall skyggesidene mine, en gang stokk jeg virkelig
og rygget et skritt tilbake i samme sekund som jeg tenkte
er jeg virkelig så fæl
men nå snur det, kanskje jeg kan begynne
å se lyset mitt i det speilet
eller speilet er jo ikke på Sonen for tiden
så jeg må vel finne lyset i meg selv
oversett av læreren følte jeg meg på siste Saivo
men det var på en måte godt det å
jeg fikk en stor mulighet til å se meg selv i forhold til de andre
underveis spurte han meg der jeg gikk sosialt død;
hvordan går det med deg
jeg gir meg ikke, sa jeg
jeg vet det, sa han
men jeg knakk jo sammen til slutt
så hva styrke er og hva svakhet er
er ikke godt å si
noen ganger er styrken egoforsvar
det er godt den bryter sammen
jeg ønsker ikke å ta på meg masker og skjold igjen
som ikke gjør meg godt og som bare skaper
større avstand mellom meg og mine medmennesker
og det jeg trodde var mine svakheter
hvis mirakler skjer, kan det fort vise seg
å bli min styrke

Kjære Ailo
du har gitt oss så mye
gjennom dine artikler her på Sjamansonen
og som lærer på Saivo
kan du ikke komme tilbake en liten tur til Sonen nå
jeg har en bønn fra hjertet
om at de kraftordene du ga oss på siste Saivo
kan du ikke legge de ut i en artikkel på forumet
for meg er det som om du skrev om medfølelsesmantraet
OM MANI PADME HUNG til norsk da du ga oss de ordene

Nå jobbes det så dypt i hjerterommet mitt at det ikke er sant
og så fryser jeg så fælt at jeg skjelver akkurat nå
gråter gjør jeg også, men det er mest av kjærlighet
jeg klynger meg til de ordene du ga oss, de funker så innmari sterkt
og så husker jeg kraftord du ga oss en annen gang
på et tidligere Saivo
som virkelig ble slått inn i meg
slik jeg forsto de med hjertet til slutt
er det virkelig ikke mer enn litt over en uke siden
jeg falt på glatta for tredje gang denne vinteren
og denne siste gangen skjedde det i en utforbakke
rett opp i luften og rett ned på ryggen
med en nakkesleng så bakhodet smalt ned i isen
der og da forsto jeg at livet kunne være over på et blunk
det som kom opp var at jeg ville leve
og da jeg etter at smerten og sjokket hadde gitt seg
og jeg fikk tatt noen ustødige skritt, eller nokså mange da
kom kraftordene dine som en sang i mitt hjerte
LIVET ER DYREBART

Så kjære Ailo, kan du ikke gi de siste kraftordene du ga oss
på Haugtun til alle på Sjamansonen, de som begynner med
JEG ELSKER

Og så vil jeg takke for den motstanden jeg får
en stor TAKK til deg Jordugla
og en stor takk til alle medreisende på alle Saivosamlinger
en stor takk til alle medreisende på Sjamansonen
jeg ser det jeg var inne i på siste Saivo
i en helt annen sammenheng nå
og noen nevnte et tibetansk buddhistisk begrep for meg på dette Saivo
så i morgentimene har jeg googlet på det og et annet begrep
mine første erfaringer med dette har jeg fått for lenge siden
uten å vite det, gjennom Saivo og på en ukes stille retreat
på Karma Shedrup Ling, som Ailo ga puffet til at jeg endte opp på
på mystisk vis
de meditasjonene vi gjorde der, har jeg senere brukt i forenklet form
og de kraftordene vi fikk av Ailo på dette Saivo
sammen med livet er dyrebart
er en begynnelse på dette, viss jeg ikke misforstår helt
begynne med oss selv først
så utvide sirkelen til venner
for til sist forhåpentligvis "fiender"

for de som er interesserte kan dere jo google på begrepene;
tonglen og lojong
Lykke til, for oss alle sammen
eller tvi vøre som den crazy ville ha sagt

og reisen ble lettere enn jeg hadde trodd
som hadde med meg seks REID runer i eik
en binderune, trippel REID, og erfaringer med å danse skyggen
i den myke sirkelbevegelsene i barnets rytme
og stakatorytmene i ungdommens bevegelse
så takk til mine lærere i runer og dans også
det er forunderlig hvordan alt henger sammen

TAKK FOR DET ÅPNE HJERTE
SOM TALER INN I GLEMTE SÅR
OG MINNER MEG PÅ SANGEN
MIN EGEN GLEMTE SANG