Det var en gang - ett eventyr,
ett eventyr om en blomst.
I dag heter den blomsten forglemmegei, den har nydelige blå, små og yndige blomster.
Den vokser der det er bare litt jord, der det bare er en liten strime lys.

Det eventyret her handler om kjærlighet.
Sterk kjærlighet, mellom klasseskiller, mellom godtatt eller ikke.

Dette handler om prestesønnen og jenta som var i tjeneste hos den.
De forelsket seg, men Presten mente at han hadde ett kall, det var å bringe Guds ord ut i den store verden.
- Guds ord, sa sønnen og stirret ut på havet.- Guds ord er kjærlighet, ikke å sette mennesker mot hverandre.
- Sønn, sa presten. - Du skal videreføre mitt arbeid, du er Guds sønn, du også. Det passer ikke med ei tjenestejente til kone, du må ha ei som kan føre seg i blant alle mennesker.

Prestesønnen gikk ut på ett fjell han likte så godt. Der ba han til Gud. Gud så tårene hans, og fortalte hvor han skulle gå for å finne forglemmeiei blomstene.

Prestesønnen gjorde så, hjertet hans hoppet over ett slag for det var de vakreste blomst han hadde sett.

Han gav dem til jenten som var hans hjertes utkårede, hun snuste luftet inn, og smilte lykkelig mot hans fjes.

Da søndagen kom, var presten så urolig, han hadde ikke skrevet noen tale, for alle ordene stokket seg,
og det ene orden han skrev var: KJÆRLIGHET.

Sønnen satt i kirken og så opp mot faren, han respekterte han fremdeles, men han var lei seg for at faren ikke forsto hvordan han elsket tjenestejenten.

Sønnen hadde tatt en bukett med forglemmei blomster og satt de i vann forann han, der han stod å holdt preken.

Presten sjokkerte alle. - Hvem kan herske over liv og død? Hvem har rett til å herske over kjærlighet
og annet helligbrøde?

-Hvordan kan en prest vite hva som er best for hans sønn`?
- Det er ikke prestens hjerte som taler, mens hans hode det er som det gir etter for riksdaler.

Han ropte sønnen opp, så tjenestejenten han før ikke hadde villet kjennes ved.

- Dere er begge fri fra våre lærte bånd, det er Guds hånd dere la alt i, da jeg fikk denne blomst
som nu heter forglemmegei.

.Det er Guds stemme som nu har talt, det har nu lærte meg at troen kan overvinne alt....

Kjærligheten og troen kan overvinne alt, samme om alt er svart