Fant nettopp denne på ABCnyheter;

Psykiateren Colin. A. Ross hevder at øyet
sender ut målbar energi;

http://www.abcnyheter.no/node/107792

Egentlig gjør de det nerdete komplisert med tanke på om det virkelig er slik at man merker det. Har flere ganger stirret på noen med vilje for å sjekke om de merker det, og det gjør de alltid.
Men hva som gjør det er ganske intressant. Har ingen teorier akkurat nå men....

Visst er det intressant.
Folk tror de kan gjøre som de vil med øynene sine
og at ingenting kan skje dem der de gjemmer seg inni sine øyen huler.
Men slik er det ikke,er man våken vil man kunne
oppfatte når noen prøver å grille oss med sitt blikk
og slik rette "laser strålen" mot dem selv istedenfor.
og Pfiiiffhh romskipet deres vil implodere.

Når vi ser på noen sender vi avgårde våre egne vibrasjoner
vår egen usynlige kropp strekker seg utover og innover i andre
slik at de får drømmer,de får tanker og følelser som kan virke fremmede,deilige,truende eller kanskje også beroligende,helbredende.
Alt etter sinnelaget bak øynene som ser,naturligvis.

I gamle dager var de svært opptatt av dette med øynene
og man lagde seg egne amuletter som beskyttelse
mot dårlig innflytelse fra øyne som ikke var av det gode.
Et misunnelig blikk fra en bitter nabo,var nok til å forsure hele livet på gården,og selv maten ble dårlig som følge av dette giftige øyeblikket.

Jo mindre man altså har som kan gjøre andre misunnelige
jo bedre har man det i livet,tenker jeg lavt med meg selv.
Og tusler videre inn i heia.

Interessant innlegg!
Synes imidlertid ikke dette er så merkelig.
Idet vi setter fokus på en ting eller noen, her med blikket, følger tanken med i en eller annen grad.
Om tanken er en form for energi, vil den som i telepati, erfaringsmessig, kunne sendes og fanges opp.
Flott om de nå begynner å finne ut at og hvordan man kan måle dette.

Men hvorfor kan det tilsynelatende virke som om blikkets energi er lettere ( for flest ) å "fange" opp enn bare tankens alene?
Eller er det slik? Er det kanskje bare fordi det er lettere å avsløre og dermed snakkes mer om?

Elektromagnetiske felt og bølger/ signaler er nå en etablert vitenskapelig "sannhet", som en del av den fysiske hjernen og kroppen..
Som Colin Ross her også minner oss om, til og med moder jord har målbare bølger/ signaler som ho sender ut.
Jeg synes det er mer merkelig at det har vært så vanskelig å forholde seg til at våre egne kan bevege seg utafor kroppen...

Dersom jeg er veldig forelsket og tenker mye på dette mennesket vil det kunne bli så mye for han tro dersom han merker det, at jeg skyver han fra meg i stedet for å trekke han mot meg?


Og noen tips til hvordan man kan beskytte seg dersom en lurer på om "noe" dårlig rammer en?
Selv har det skjedd meg så mye negativt de siste årene og det kommer liksom fra alle kanter at jeg har blitt svak og syk og ønsker ikke bruke mer energi på å rydde i slike destruktive lite konstruktive ting.
Man skulle tro jeg muligens skaper det selv, men tro meg jeg sitter nå helt stille i håp om at ikke mer skal skje og selv er jeg grunnleggende veldig snill. Jeg ønsker mennesker vel.

Hei Hilde.

Den som finner en venn i seg selv
har kraft-løse fiender,er en gammel men like aktuell yogisk visdom.

Langt der inne finnes det en venn
noen ganger må jeg lete etter ham
ved å være helt stille i kropp å sinn
og la ham møte meg på halv veien.

Nå vet jeg at han finnes
og vissheten om denne indre helten min
holder meg oppe og gående.

Når jeg befinner meg i naturen,i skogen å heia
kommer han ofte frem og vil være hos meg,
og blir gjerne værende en tid.
En dag sier han,skal du å jeg bli ett igjen
men inntil den dag,må jeg øve meg på det store møtet
og være glad for de magiske stundene vi har sammen.

Lykken er ikke noe man kjøper
men henter tilbake.

"Selv har det skjedd meg så mye negativt de siste årene og det kommer liksom fra alle kanter at jeg har blitt svak og syk og ønsker ikke bruke mer energi på å rydde i slike destruktive lite konstruktive ting.
Man skulle tro jeg muligens skaper det selv, men tro meg jeg sitter nå helt stille i håp om at ikke mer skal skje og selv er jeg grunnleggende veldig snill. Jeg ønsker mennesker vel. "
Jeg vet ikke helt hva slags negative ting du mener, men jeg tror ikke det å være en snill person, hindrer motgang i å skje deg..Det er kanskje heller slik at jo mer sensitiv man er, jo mer klar er man over hva som faktisk er negativt for segselv, jeg har flere ganger møtt mennesker som går i _masse_ undertrykte følelser og mener selv dem har det så kjempebra. og så er det vell noe som heter "den røde vei": At det er enkelt å gå i mørket, men når du virkelig ønsker andre og degselv vell i livet, og går den veien, går du en mer krevende vei, men som er lysets vei, og den som byr på mye dypere sanne gleder også.

Når det gjelder øyets energi, satt jeg på bussen en dag og følte at noen så på meg, men jeg viste også hvem sin energi jeg kjente i nakken, hva slags humør personen var i, hvem det var og eksakt hvilket sete personen satt på(la ikke merke til vedkommende da jeg gikk inn å satte meg fremmerst) så dette tror jeg veldig på!:) du får også en god eller dårlig følelse av å møte andres blikk og bestemmer deg raskt om du føler du vil inngå en slags stirrekonkuranse eller om du vil unngå øyekontakt, det tror jeg er fordi vi merker om vi energisk sett blir påvirket positivt eller negativt av vedkommendes energi der og da. øyekontakt er en gi og ta greie energisk sett, og har hørt at med det ene øyet mottar vi energi, og sender med det andre. (husker ikke hvilke) og man skal unngå masse øyekontakt med folk som tar mye energi eller sender negativt ut av segselv:)

Vel jeg føler ikke at jeg er min egen fiende og at dette skjer fordi jeg er i konflikt med meg selv. Jeg liker meg selv, min personlighet er vel den siden med meg selv jeg faktisk liker best, kanskje nemlig fordi jeg har jobbet en del med den for å utvikle den på et vis jeg synes er bra.
Å hente styrke i seg selv er jeg generelt nok god på. Dette handler nok mer om at at jeg har hentet ut så mye at les hva jeg skriver da, jeg er sliten å syk og trenger ekstra annen beskyttelse mer enn jeg greier å hente ut av meg selv.
Har man først kommet til slike nettsteder som dette tror jeg man alt har skjønt at lykke ikke kan kjøpes..

Jeg kjenner ikke din lidelses historie
men min egen er jeg godt kjent med,jeg var svært avhengig av andre menneskers hjelp å trøst,og når jeg ikke ble tilfredsstilt,så laget jeg et sant helvette for de som jeg mente var ansvarlige for min smerte.
Slik grov jeg meg ner i dritten i mange år,inntil tanken på selvmord
begynte for alvor å spøke med meg.
Som en siste desperat utvei,plukket jeg en neve med flein sopp
og gikk inn i åndeverden for å få hjelp,da jeg kom tilbake
var jeg fyllt av en "ny" kraft,og det gikk opp for meg at denne ((narkotika)) soppen faktisk var den medisinen som jeg hadde undervurdert
og fryktet på det verste.
Jeg hadde brukt fleinsopp før,men havnet i en psykisk myr landskap,fordi jeg innbillet meg at det var skadelig,ulovlig og ødeleggende
å gjøre endringer på oppfattelsen av virkeligheten.
Når jeg så satte meg inn i sjamanens univers,så oppdaget jeg at denne medisinen har sjamanene visst om i alle tider,og den har de brukt for å hjelpe seg selv og andre med,like som vi i dag tyr til
anti-depressiva og antibiotikum.
Man trenger ikke dra til Peru å drikke Ayahuasca,når det vokser sjaman medisin i vårt eget land.
En sjaman lærer er noe man finner i sitt indre,selvfølgelig kan man finne en som vil ha pengene våre i bytte mot sin visdomm
men møter du en god sjaman,vil han være snar med å fortelle deg
at alt du trenger til livet ditt,befinner seg inne i deg selv,men du må selv dra inn for å hente og finne det du trenger.

Ja men vi har ingen tradisjon med fleinsopp i norge?
Er det ikke risikabelt å ta i bruk slik medisin på egen hånd?
Jovisst er det risikabelt å bryte ner murene man har bygget rundt
seg,for lite vet man om den verden som er utenfor våre trygge murvegger,lite vet man at helbredelsen venter når vårt gamle utbrente "selv" bryter sammen,men den gjør det.
Man skal liksom ikke vite at det finnes hjelp på andre siden
vi er så opptatt med det denne sidige at vi lett ender opp som blindebukker som gjerne betaler med sjela om den blir påkrevd.
I vår desperasjon etter å bli frie og uavhengige glir vi inn i et ennå større avhengighets forhold til andre menneskers vei ledning og dyrekjøpte råd.
Mange står klar til å utnytte den sårede og hans slunkne lommebok.

Jeg sier vi har en lang tradisjon med fleinsopp i norge
selv om dette er et område som bryter med norsk lov å moral.
Er man syk så skal man gå til noen som har det rette ansiktet
og de rette klærne,og så skal man betale disse med våre penger.
Slik er systemet tenkt i sin funksjon,så det å hjelpe seg selv
det strir mot alt som er rett og riktig i vårt kongelige rike.

Det er ikke slik at man blir frisk på ett to tre
av å bruke sjaman medisin som fleinsopp eller ayahuasca
men de fungerer som øyen åpnere for de som trenger det,
slik at veien til åndenes verden blir åpenbart.
En reise med trommen er ofte alt som skal til for å gjenkalle dette alternative virkelighets planet,der sjelen kan få fritt spillerom og finne tilbake skjulte,fortrengte og særlig vitale deler av en selv.
Sjaman medisin lærer oss om transen,ekstasen, og mens man er der
oppdager man hvor lett hverdagshypnosen kan byttes ut mot en magisk å kraftfull sinns tilstand.Kan en magisk plante gjøre dette
så kan også en god sjaman tromme gjøre det samme.
Det eneste man behøver å vite er at åndeverdens hjelpere
kommer til oss om vi tør å gå dem i møte,og har man møtt dem engang har man lettere for å vende tilbake for kraft å klar syn.
Mvh.Ådne.

Vel.. syretrip er vel ikke akkurat hva jeg hadde sett for meg. At naturmennesker bruker/brukte den for å opne "veien" enklere er nå en ting.
De har overlevert kunnskap om bruken gjennom generasjoner og kjenner til feks styrken og mengde.

Vi som ikke har det, kan jo i verste fall åpne opp dører i hjernen som ikke lukker seg etter at rusen burde gå ut.
Og man kan få flashback 20 år senere.. styrken på soppen er også varierende.

Jeg hadde iallefall ikke tatt risikoen på å begynne å tulle med stoffer som virkningen ikke kan reverseres på.
man lever heller ikke i en stamme hvor det sikkert er enklere å fungere på et vis dersom man skulle være av de uheldige som forblir der oppe.

Hyggelig å høre fra deg igjen:)

Jeg er selv en av dem som har blitt værende "der oppe"
og lever med flashback ennå i dag,men de har en helbredende effekt på meg,det er som om tiden går saktere og en annen virkelighet åpner seg.
Det samme skjer når jeg bruker trommen eller chanter.
Det hender også at noen forteller noe,som har en direkte effekt på meg og jeg vandrer "ovenpå".
Inspirasjon kalles det på fagspråket.
Så hva om jeg er blivit tokig,galen,madhouse,creeping joe,laughing stock,the lost one,so what?
Så har jeg noe som ingen misunner meg og kan ta ifra meg
så har jeg min egen galskap,mitt eget fristed,der jeg finner føde for sjelen.
Så jeg takker naturen for at den har vist meg veien inn i meg selv,opp i meg selv,og laaangt ner i meg selv på det dybeste plan.

Ingenting, hvorfor skulle jeg ønske å gjøre noe med det? Annet enn å velge en annen vei :-)

Hehehe,du var kjapp. Det skal du ha.

Visst må du velge din egen vei
slik jeg selv har det.
Bare slik kan du skape en ønskelig forandring.
Det er det jeg ønsker å fremheve ved min livs historie
at man må ta steget selv,ingen andre kan eller bør gjøre det.
Og når du nå gjør det,vil du finne at du støttes fra flere kanter.
Vi er mange her som har opplevd det vonde og i nøden funnet en vei ut av den,så du er varmt velkommen på sjamansonen Hilde.

Takker for det :-)

Ord som taler veldig til meg i dag. Så glad jeg er for sonen. Gullkorn dukker opp titt og ofte

Jeg har nylig hilst på min indre venn, eller for å bruke ditt uttrykk, den indre helten.

Her om dagen falt jeg, dvs barnet utfor stupet, mens sorg, smerte og frykt raste rundt i kroppen. Barnet ble fanget opp av den indre helten, og da det skjedde, vokste det frem en styrke, omsorg og kjærlighet for barnet, som satte meg helt ut.

Sorgen og smerten forsvant på et øyeblikk, den dagen

Jeg visste ikke at jeg hadde en slik venn i meg. Nå vil jeg bruke dagene fremover til å bli bedre kjent med min nye venn.