Bare noen ord fra en, som fikk auratransformasjon i november.
Jeg brukte en uke for å bestemme meg, om jeg ønsket en
auratransformasjon. Jeg var i dyp tvil. Kunne det kombineres
med sjamanisme? Kunne det kombineres med den delen av
tibetansk buddhisme, som ligger mitt hjerte nær?
Og det var mitt hjerte jeg valgte å lytte til. Det sa ja.
Og det er det dette er, "hjerteveien".
Eller det blir kanskje helt feil å kalle auratransformasjon
for en vei. Det blir kanskje rettere å si, at det blir satt i gang
en prossess, som går av seg selv. De 7 chakra, med tilsvarende
element, går først sammen til tre for å ende opp i ett; hjertechakra
med ild. Det er det jeg opplever mer og mer nå, hjerteenergiene
arbeider sterkere og sterkere i meg.
Det har vært hardt for sinnet og kroppen i disse månedene.
Kanskje jeg ville ha opplevd dette uten auratransformasjon,
det har jeg ikke svar på, for jeg valgte å si ja til dette. Det vil
sikkert bli hardt fremmover også. Men jeg gir meg mer og mer
over, med en tiltro jeg ikke visste jeg hadde i meg, til det som
skjer.
Det jeg opplever, er hjerteåpning etter hjerteåpning. Akkurat nå
renner vannet ut og en vind blåser ned, kanskje de illusoriske,
veggene, i hjerterommet. Innimellom blir det kanskje for mye
ild også, da tar det lang tid for meg å balansere den, enn så lenge.
Men flammen i hjertet er ennå ikke tent. Jeg er i en overgangsfase.
Men når hjertet er tømt for vann, da vil kanskje flammen brenne.
Dette jeg skriver nå, er kanskje milevis utenfor det som har med
auratransformasjon å gjøre. Men, men... For to dager våknet jeg
opp med en dansende Kali inni meg, den mørke mor. Men så begynte
et mantra å synge i meg. Det var kjent, men det tok en stund før
jeg fant det på en cd.
Shivo`ham
Shivo`ham
Arunachala
Dette mantraet ville heller ikke gi seg, med å synge i meg. Jeg skjønte
jo at det var et Shiva mantra, men hva Arunachala var, visste jeg ikke.
Jeg googlet, jeg fant, en vismann. Vismannen fra Arunachala. Jeg
fant en film om hans liv, som berørte meg dypt. Jeg har lest på nett så øyet ble vått. Arunachala er et fjell i India og på det fjellet tennes en
stor ild, en gang i året. Men nok om dette.
Vismannen er Ramana Maharshi, han døde i 1950.
Her er noe han har sagt om hva hjertet er;
The heart is another name of god and the self.
The heart is the source of one´s existence.
The heart is the source from which the universe rises.
The heart is not physical.
To be as it, is in the heart.
Perfect knowledge is combined with ecstacy of devotion.
It is a directly experience, and non-attachment.
Seek the seeker
Self-surrender is the same as self-knowledge.
Mind absorbed in the heart.
Quest of the pure I amness.
See who you are.
Nå tror jeg at jeg vet hvor jeg vil med dette. "Hjerte-energien"
kan kombineres med alle ikke-dualistiske veier, alle direkte
erfaringsveier.
Det viktigste en auratransformasjon kan gi deg, tror jeg, er en
beskyttelse i balanselegemet. Men her får Jorflaa korrigere meg,
om jeg tar feil. Det blir enkelt å holde sine egne energier rene og
sende tilbake de energier, som ikke er dine.
Og Stridshjelp, du har rett i, at energiene som jobber i hjertet,
kan oppleves som massasje, men det er sterkere enn kiling!
Jeg har noen ganger mer enn nok med å puste og bare være.
Og en natt var hjerteåpningen så kraftig, at jeg bråvåknet fra
min dypeste søvn, og ble liggende i lang tid, og føle meg fremmed
fra alt, også meg selv. Så da visste jeg ikke "Who am I". Etterpå
kom kjærligheten. Om du vil kalle det delfinmassasje, så er det
greit for meg. Delfiner er herlige dyr

Og bare så det er sagt; det er meningen at denne prossessen skal
gå sakte. Ildelementet skal avbalanseres med de andre elementene.
Og å få kroppen i bevegelse er også bra for å integrere disse energiene.
Det var visst en melding til meg selv, ut på tur, i naturen!
Og det stopper jo sikkert ikke her. Når krystallenergiene er integrert
i hjertechakraet/kroppen, åpner det seg kanskje noe nytt! Kanskje det
er lysenergiene du skal jobbe med da Jorflaa! For noen uker siden fant
jeg en pdf fil på nettet. Det var en oversikt over et nett med lyskanaler,
som vi har i den subtile kroppen. De eksisterer side om side med chakrasystemet. Dette er et system, ifølge den tibetanske dzogchen filosofien, som er like intrikat, som de kanalene pusten går gjennom.
Og hva skjer når lysenergi skinner på krystallenergi?
Jo, da blir det regnbuefarger!!!
Kanskje auratransformasjon er en hjelp for oss "vanlige" mennesker, til å gå gjennom dype prossesser, med å transformere oss selv, som det i eldre tradisjon, tok årevis med meditasjon og tilbaketrekkning for å oppnå? Ikke bare at det er en hjelp til, at det skjer raskere og at vi slipper å sitte i isolasjon i huler etc., men at vi også er beskyttet, at det blir mulig for kroppen og sinnet og tåle påkjenningen? At vi kan leve et helt "vanlig" liv, mens vi går gjennom denne prossessen.
Og det er først når hjertechakraet er helt balansert, og medfølelsen integrert, at den plutselige oppvåkningsveien, stillhetens vei, åpner seg,
tror jeg. Er det da vi blir helt overlatt til oss selv, og kan bli vår egen indre veiviser?
Dette ble visst mer enn noen ord. Det hjertet er fullt av,
renner det over med
