Jeg går på skjulte stier
For hvert skritt jeg går, åpenbarer det seg nye stier i terrenget
Oppover og oppover bærer det
Til hemmelige steder hvor tiden ser ut til å stå stille
De ligger skjult, men likevel helt åpent
Det er lett å se dem i terrenget

Når jeg spør de som har gått i det samme terrenget siden de var små barn, så har de ikke sett disse vidunderlige stedene

Hvordan har du funnet dem? Spør de.

Jeg har fulgt stien, sier jeg.

Jeg har også fulgt stien oppover fjellet, får jeg til svar, den samme stien som alle går når de skal opp i terrenget.

Det er ikke den samme stien jeg har gått, forteller jeg

Jeg har fulgt stien som ble åpenbart for meg
Den veien hjertet førte meg
Den som føltes riktig

Hjertets sti er lettere å gå enn den dype, gjørmete, allerede oppgåtte stien

Den føles friere

Oppover og oppover går jeg til jeg når målet.

Jeg setter meg ned.
Ser nyfødte reinkalver løpe rundt sammen med flokken på nede på sletta
Her er fint å være, men jeg må hjem igjen

På nedturen åpenbarer det seg en ny sti for meg

Nye hemmelige steder

Jeg går på skjulte stier