Trommen min
kom til meg
som en gave

først fikk jeg skinnet
et reinsdyr hadde gitt sitt liv
og venninen min sitt arbeid

deretter fant jeg trommestikken
et stykke reinsdyrshorn
talte til meg på fjellet

så fikk jeg rammen
en gave fra forfedrene mine

Etter en tid
begynte bildene, figurene på trommen
å vise seg

jeg begynte å tegne

Bildet forandrer seg
enkelte figurer har fløttet seg på trommen
nye har dukket opp
noen fant sin plats direkte

trommens bilde
følger livet mitt
og min utvikling

det viser meg sammenheng
i livet
i verlden
i universet

Trommen min
ER

gunilla

Ja, trommen din ER som du også ER Tusen takk for at du deler Synes det er så facinerende at enhver tromme har sin egen personlighet

Spesielt hvordan noen ting bare prater til deg "ta med meg hjem, jeg hører deg til"...
Man får en underlig umiddelbar fasinasjon og dragning, og etterhvert som du gir objektet energi og oppmerksomhet får det en egen sjel og et eget ansikt så og si Objekter man bruker mye til helbredelse blir som en egen liten healer tilslutt. Er som om man kan prate med gjenstanden...
...Jeg har i det siste hatt en enorm trang til å plukke fjær..Om jeg er sliten, legger jeg dem under puta og får energi.. Merkelig nok, har jeg faktisk ikke tenkt så mye over at fjærene tilhører individer av fugler som fortsatt lever der ute, før jeg en dag brukte fjærene, la meg med dem i senga en dag jeg var sliten, og så fikk jeg et indre bilde av en måke høyt i sky, jeg følte vinden og friheten som lå i dem, og måtte bare sende en takk til fuglene som ga meg fjærene sine..Så nå jeg tenker ekstra godt over hva jeg bruker dem til.
Bamsen min fra barndommen har også en egen sjel Det bare vet jeg!