Drømmer og rot PDF Print E-mail
Nattens drømmer og sjamanisme er et stort tema, så stort at det nesten er umulig å snakke om det uten å forminske det. Alle mennesker drømmer og mange lurer på meningen i det de har opplevd på veien fra søvnens dyp til oppvåkningen.

Opp gjennom historien og til i dag har drømmetolkning vært en kjent og noen ganger betydningsfull beskjeftigelse. I dag finnes det to motsatte synspunkter i forhold til drømmer og deres opprinnelse og betydning.

I den ene tradisjonen kan en drøm bli sett på som en beskjed med gudommelig opprinnelse. Den andre tradisjonen kan mene at drømmene kommer fra ditt eget underbevisste og sier noe om det fortrengte psykiske materialet  i livet ditt.

Det er lett for oss i vest å stirre oss forblindet på Freud og Jung, som åpnet drømmene og symbolverdene og slo an tonene for oss i denne kulturkretsen. Men om vi stirre oss blinde på deres arbeid glemmer vi egne folkelige tradisjoner, de sjamantradisjonene som levde samtidig med Jung og som Jung overså og ikke minst tradisjonene i Østen, og i de gamle kulturene fra Egypt, Hellas og Roma, grunnmuren som Vestens kultur bygger på.

Men det var Freud som introduserte det underbevisste, med vekt på at det var et sted der skrot og skrap hopet seg opp.

Mange alternative behandlere støtter seg på Jung i sin symbolforståelse. Han står for et mer holistisk menneskesyn enn Freud og gjennom sine religiøse og mytologiske interesser introduserte han mange i det navlebeskuende Vest for litt av Østens åndelige og mytologiske arv. Slik var han en brobygger mellom øst og vest, men også mellom venstre og høyre hjernehalvdel.

I mange store kulturer ble drøm og drømmetolkning tillagt sentral betydning. Mitt anliggende her er ikke å dokumentere slike historiske forhold. Det er nok å minne om Senoi-folkets drømmepraksis, noe som jeg tidligere har omtalt, samt at Tibet fortsatt har sitt eget statsorakel, en sjaman som støtter Dalai Lama og det tibetanske folket gjennom sitt arbeid.

Når man vil forstå drømmer som en prosess i sinnet, kan det hjelpe å se på det slik at man har som to jeg. Det ene jeget er hverdagsjeget. Det andre er drørmmejeget. Begge jeg kan utvikles og styrkes, og det er både ønskelig og nødvendig å ha en god jeg-følelse og forståelse.

Begge våre jeg handler og lager historie og sammenhenger i våre liv, og kjent for alle er at drømmejeget historer i blant kan være langt mer gåtefull og mysteriøse og fantasisrike enn de fleste av hverdagsjegets historier.

Grunnene er klare. Hverdagsjeget handler og lever i våken tilstand, i dagklare sammenhenger. 

Jeg minner om at det finnes mennesker og åndelige tradisjoner som hevder at hverdagsbevisstheten er en søvngjengertilstand, og at ”oppvåknede” mennesker ser på hverdagsjeget som en uvitende trancetilstand.

Drømmejeget handler ut fra sovende tilstand. Det man opplever kan være både uforståelig og ukjent kjent, i det hele nokså ”out of context”, selv om det foregår i eget sinn og hode.

En drøm  kan også kjennes gåtefullt lokkende, i blant skremmende, og kan få ens dagsjeg til å tenke at drømmejeget er inspirert av  eller knyttet sammen med høyere bevissthetstilstander, noe fra et annet plan.

Spørsmålet mitt er hvordan og i hvilken sammenheng skal drømmer og drømmejeget forstås.. Det er i denne sammenhengen at sjamanenes forståelse og drømmetolkning kan ha noe å bidra med. Mer om dette seinere.

Drømmejeget utfolder seg i en tilstand som er frakoblet kroppen,  med andre muligheter, andre lover og regler enn det hverdagsjeget må forholde seg til.

Man kan fly fritt om i lufta man kan bevege seg fra kontinent til kontinent, også til utenomjordiske, overjordiske og underjordiske møtesteder.

Men samtidig er det sikkert og visst at drømmejeget også kan møte de samme psykologiske utfordringene som man har i det daglige livet. Men kan være en gjenganger i de samme tankemønstrene og være dominert av de samme hendelsene eller traumene.

Drømmetilstanden er en egen bevissthet, i en åpen og frittflytende glipe mellom søvn og våken tilstand. Jo mer ”opplyst” og fri man er i dagliglivet, jo mer lysende og befridde er drømmeerfaringene og det gjør supersinnets natur er mer tilgjengelig.

Har man mange tunge personlige erfaringer, bærer man på det vi kan kalle mørk og nedsunken energi, er drømmejegets historier mer knyttet hverdagsjegets og kroppens erfaringer og opplevelser.

Jeg tror drømmer og drømmeerfaringer er en høyrehjerneaktivitet, tolkning hovedsaklig en venstrehjernevirksomhet. Som kjent lever vi i dag i en kultur dominert av venstrehjernens logikk og kritikk, høyrehjernens bidrag blir ofte overkjørt og underkjent som en kunnskapsvei.

Forskjellen mellom drømmer og sjamanerfaringer i i hovedsak dette, at sjamanreisene i mytologislandet foregår med våken bevissthet som utgangspunkt og følgesvenn.

Jeg har alt skrevet en epistel om hvordan Senoifolket ser på drømmer og drømmejegets muligheter. Tradisjonene fra den stammen i Indonesia er trukket fram som et eksempel på en kultur som bruker drømmer til å forandre menneskenes selvbilde innenfra, og også bilde av andre mennesker. Det er vel verd å merke seg at denne kulturen er kjent for å være fri for kriminalitet. Oppdratt som vi er av kriminalitet som forseelse og underholdning er det nesten umulig for en vestlig person virkelig å tro på eller bare tenke seg at en slik kultur finnes.

Det finnes forskning som har avdekket kroppslige og fysiologiske utløsende årsaker til drøm. Såkalt REM-søvn er ytre, observerbare forholdk nyttet til drømmesekvenser. Ut over det knyttes drøm nå til utskillelse av adrenalin og endrofiner i innsovning-og oppvåkningsperiodene, og mer interessant, utskillelsen av DMT, det åndelige molekylet.

I en slik sammenheng ser man på drøm som noe likt en psykedelisk trip.

I tillegg kommer forskningen på hvilken rolle pinealkjertelen spiller i disse bevissthetsforandringene mellom våken tilstand og søvn.

Hva kan så sjamaner mene om drømmenes betydning? Hvilken verdi skal man gi sine enkeltdrømmer, og hvordan tolke drømmesymbolene som erfares?

Drømmetolkning er spennende, det er som en oppdagelsesvei, der det er lett å gå seg bort. Det er fnoe passivt bare å vente på drømmer, så analysere dem. Virkelig nyttig blir drømmene når man kan handle fritt i drømmetilstanden og styre dem.

Jeg er en av dem som ikke tror at symboltolkningen som sådan er den viktigste virksomheten knyttet til drøm som en utviklingsmulighet for mennesket, selv om dette han ha sin (underholdnings)verdi.

Jeg tror det viktigste er å betrakte drømmene som en form for friksjon på veien mot erfaringen av eget supersinn.

Drømmejeget overtar for hverdagsdagsjeget idet sjelen går ut av kroppen. Drømmejeget er viktig for at enkeltpersonen skal kunne knytte drømmen til seg selv. Drømmejeget er det samme som sjamens frisjel, dem man reiser med inn i mytelandet.

Vi frir oss fra vårt hverdagsssinn gjennom drømmejeget, og vi befrir oss fra drømmejeget når vi når inn i vårt supersinn.

Supersinnet er der vi ferdes under søvnen, en egofri og kroppsløs tilstand som transcenderer personlighet, tid og rom. Det er der all kunnskap finnes.

Supersinnet fungerer som et klart speil, det fanger opp hendelser et sted og kan reflektere dem inn i en person et annet sted. Det som skjer et sted på jorden registreres der, og kan hentes ned av andre. Er man åpen nok, kan sanne drømmer oppstå på denne måten og nå dagsbevisstheten.

I forhold til supersinnet kan man si at hverdagsbevisstheten er som å "sove" selv om man er vanlig våken og oppegående.

Sjamanreisen eller sjelereisen oppstår i det frisjelen transporteres gjennom mytelandet. Drømmer oppstår nå drømmejeget går på den veien som kalles søvnen inn i supersinnet. Drømmer oppstår også på veien ut av supersinnet og inn i hverdagsbevisstheten og kroppen igjen.

Grunnen til at man ikke husker drømmene man har under innsovningen er at supersinnet sletter ut alle minnene om hverdagspersonligheten og de friksjonene som oppstår på veien dit  Der er altså lettere å huske drømmene fra den fasen da men er på vei tilbake til kroppen og dagsbevisstheten.

Frisjelen/drømmejeget oppstår i auraen/mytelandet, når overgangen skjer fra dagsbevissthet til supersinn og tilbake igjen. Der er i det feltet at frisjelen/drømmejeget støter på personligheten og alle identitetens mønstre, forsvar og misforståelser. Der oppstår kollisjoner og friksjon som drømmejeget må takle. Det resulterer i drømmer.

Er man full av tung energi, kan de psykologiske erfaringene gjenoppleves gang på gang i drømmene, og helt inntil bearbeidelsen og forløsningen kan finne sted. De fleste har opplevd at drømmer skubber dagsrester unna, drømmer kompenserer smertefulle livserfaringer og at drømmene er sinnet mekanisme for å skape likevekt og ekvilibrium

Målet er at alt som bedøver sinnet skal vekkes og vekk, nedsunken energi løftes og befries så helheten, den holistiske tilstaden, den tilstaden der ikke noe mangler og ikke noe er avspaltet, skal erfares.

Det er et faktum at de fleste mennesker ikke ser andre som de virkelig er. De ser alt og alle omkring seg som de selv er.

Den ønskede tilstaden er å ha tilgang til sitt åpne, våkne supersinn, både når man er våken og når man sover. Jeg ser på både drømmer og sjamanreiser som muligheter som åpner for dette.

 

Mvh ailo gaup

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer (14)Add Comment
0
Draum
skrevet av Hain torstein, February 24, 2010
"Livet er draum, og draumen verkeleg"

Inatt drømte jeg (noe)om en gammel samekone som kunne bringe med seg fysiske gjenstander fra et sted til et annet i ut-av-kroppen reiser. Jeg våknet, forfrisket og samtidig omtumlet og med de klassiske fysiske symptomene etter å ha vært ute av kroppen (Eg ska ikkje grisa til sidene med å beskrive dette videre...)

Takk for inspirerende lesning!
0
Jeg lurer på?
skrevet av white flame woman, February 24, 2010
Uansett hvor mye jeg søker, så finner jeg alt for lite om det å være sanndrømt,
det står litt, men ikke nok til å gi meg ett tilfredstillende svar.

Hva er det som gjør at noen drømmer om ting som kommer til å skje?
Hva er det som gjør at noen drømmer om blant annet episoder som skjer, mennesker man møter?

Drømmer som utvikling er ett fantastisk redskap, om det blir brukt rett smilies/smiley.gif
0
Hm
skrevet av jorflaa, February 24, 2010
så drømmer kan altså være bivirkninger av friksjoner åndsenergien møter på tur inn og ut av sin materielle begrensning
0
Hm. Interessant. Fikk meg til å gruble. Det har jeg egentlig sluttet med.
skrevet av jorflaa, February 24, 2010
Er psykoser samme fenomen, tro?
0
...
skrevet av i Drømme, February 25, 2010
Hva er det som skiller drømmens tilstand
fra den som et medium bruker til å få kontakt med ånder?
Er det ikke slik at når vi sovner,åpner vi oss opp for åndenes verden
som kommer å besøker oss når vi ligger der med dynen godt rundt oss.
Jeg har lagt merke til at i det jeg skal til å forlate kroppen
så er det noe som rykker inn i den,eller er det bare en rykkning som oppstår som følge av kroppens avslappning?
Hmm??
0
våkn opp
skrevet av Ailo Gaup, February 25, 2010
Det jeg skriver om er det du kaller "åndenes verden", eller den andre siden. Den består av mytologilandet, der "åndefennomenene" opptrer og så vårt supersinn, det hellige. De besøker ikke oss, vi besøker dem. Vi farer gjennom mytelandet og har drømmer og møter intelligenser, mitt navn på ånder, og så forenes vi med Supersinnet. Og denne reisen går i retur når vi våkner.

awakening..awakening
0
Aktiv og passiv drømmer, knytter underbevisthet til det beviste?
skrevet av Ulvejenta-7, February 26, 2010
Har selv hatt noen sanndrømmer. Men disse gangene vet jeg at jeg har mottat en beskjed og klarer tydelig å tolke den uten problemer da jeg våkner, som da jeg møtte en åndelig sjaman som viste meg kraftdyret mitt. Har dømt imens jeg var klar over at jeg drømte, "dette hadde aldri kommet til å skjedd på ekte, dette er en drøm" og jeg tror at man ut ifra "epoke" i livet sitt velger måten man drømmer på, om man er aktiv eller passiv i drømmen kan man vell si. i perioder med mye spirituell jobbing med å åpne meg og forstå, har jeg hatt disse drømmene der jeg selv er tilstede som en bevist elev i drømmen og våkner med klare tanker om hva jeg har lært, eller har blitt gidt muligheten til å lære i våken tilstand. andre perioder er jeg passiv drømmer og drømmen tar meg hvor den vil og ting skjer mye mer automatisk, jeg er som en tilskuer av megselv, og jeg våkner bare med et stort -HÆ?-... Jeg tror disse passive drømmene er mest for bearbeiding av hverdags-stæsj og å jobbe med det underbeviste, men de aktive knytter et bånd mellom det underbeviste og det beviste i deg og har mer fokus på læring, vekst og nye muligheter. det er hvertfall slik jeg tolker det. Det var min nysgjerrighet på lucid dreaming som gjorde at jeg "våknet i drømmen". Men har lagt det på hylla en stund nå pga. andre midlertidige prioriteringer. hehe.
0
respect
skrevet av gunilla, February 26, 2010
Jeg hadde ønsket at smilet respect hadde vært tilgjengelig her også!

I den ene tradisjonen kan en drøm bli sett på som en beskjed med gudommelig opprinnelse. Den andre tradisjonen kan mene at drømmene kommer fra ditt eget underbevisste og sier noe om det fortrengte psykiske materialet i livet ditt.


I denne artikelen har du klart å sette ord på, forklare at disse tradisjonene kun har plukket opp hver sin sannhet.

Når jeg leste artikelen kompletterte jeg inni meg med mine egne erfaringer.
Mine tanker om livet, sjelen og åndeligheten.

Jeg tror du har satt ord på noe helt, på sirkelen som vi alle er en del av, og det som eksisterer inni sirkelen.

Etter at jeg hadde lest så begynte det å vibrere i kroppen min, hjertet ble varmt og vokset og hjernen dirret litt.
Så kommer følelsen: "Dette er for stort, det er for mye for lille meg å romme"

Utvikling?
Først og til nå så har en sett på drømmene på disse to tradisjonsmåtene. Knyttet til høyre eller venstre hjernehalve.

Frisjelen/drømmejeget oppstår i auraen/mytelandet, når overgangen skjer fra dagsbevissthet til supersinn og tilbake igjen. Der er i det feltet at frisjelen/drømmejeget støter på personligheten og alle identitetens mønstre, forsvar og misforståelser. Der oppstår kollisjoner og friksjon som drømmejeget må takle. Det resulterer i drømmer.


Med denne forklaringen så kan en se sammenhengen, og faktisk hvad det hele dreier seg om.
Jeg vil se det som skritt to i utviklingen.

Og så det tredje..
Den ønskede tilstaden er å ha tilgang til sitt åpne, våkne supersinn, både når man er våken og når man sover. Jeg ser på både drømmer og sjamanreiser som muligheter som åpner for dette.


Her må jo friksjonen være utbytt mot kjærtegning.

Den hel-lige følelsen inni meg viser også treeningheten.
Hverdags-jeg, drømme-jeg, supersinn. Kropp, sjel, ånd og så vider..

Og så viser den meg trommen.
Jeg syns jeg ser dette er malt på enkelte gamle trommer.

Takk Ailo!




0
...
skrevet av Liljee, February 26, 2010
Jeg tror ikke det er noen forskjell på "mitt eget underbevisste" og "beskjed fra den gudommelige opprinnelse" smilies/wink.gif

Alt som er i meg har en link til den store helheten. Når jeg er i mitt lyse, går det en stråle fra mitt indre til de hvite englene, og omvendt. Når jeg er i mitt mørke, går det en stråle til de svarte englene, og i retur. De er alle hjelpere som forsterker følelsen, slik at jeg kan se.
0
...
skrevet av Eleven, February 28, 2010
Takk Ailo

Jeg prøver å finne grunnen av mine spesielle tilstanden, dvs. bevist-drøm. Noen ganger mens jeg sover og drømmer - ikke noe spesielt - blir jeg bevist i drømmen, slik at jeg vet at dette er en drøm, og da tar jeg kontroll på ting som forgår i drømmen eller skifte retningen slik jeg liker det å være, flyr rundt, og gjør ka jeg vil, for at jeg vet at dette er en drøm og har ingen konsekvenser i virkeligheten. Finnes det noen referanser, erfaringer, forskningsraporter eller bøker om dette?

Takk på forhånd.
0
..
skrevet av gunilla., March 01, 2010
skrevet av Liljee, februar 26, 2010
Jeg tror ikke det er noen forskjell på "mitt eget underbevisste" og "beskjed fra den gudommelige opprinnelse" smilies/wink.gif

Alt som er i meg har en link til den store helheten. Når jeg er i mitt lyse, går det en stråle fra mitt indre til de hvite englene, og omvendt. Når jeg er i mitt mørke, går det en stråle til de svarte englene, og i retur. De er alle hjelpere som forsterker følelsen, slik at jeg kan se.


Enig!
Det som kan være svårt er vel å se det sånn. Eller å føle inni seg at dette er sannheten.


Bal fra Nepal svarte på spørsmålet: Hvordan ser dere på mennesket?
"Mennesket har tre sjeler, én dør når mennesket dør, én blir en forfedreånd, én er evig er Gud."

Denne forklaringen kan en bruke på drømmene etter Ailos beskrivelse av hverdags-jeg, drømme-jeg, og supersinn.
Eller en kan også kalle det kropp, sjel, ånd.



Vi er alle individer, vi er en del av et samfunn og vi lever på jorden i universet.

Inni meg rommer jeg disse tre tingene og inni meg oppstår iblant konflikte mellom dem, mellom kropp og sjel og mellom forskjellige deler av sjelen (intellektet). Mange ganger så er vi så opptatt av konfliktene at vi ikke er bevisste ånden, Gud.

Dette kan en også se i samfunnet på konflikter mellom for eksempel vitenskap og religion. Det er ikke konflikter mellom det fysiske og Gud. Det er konflikter, friksjon mellom to deler av sjele-delen av samfunnet.
Når samfunnet blir bevisst det så kan kanskje friksjonen blir skiftet ut mot kjærtegn.



Disse tre sjelene eksisterer samtidig inni meg og de utfordringer jeg møter kan resultere i at en er mer aktiv enn de andre.
Og jeg tror at vi bevisst eller ubevisst prøver å gjenopprette balanse.

Og her kan det være lett å glømme den evige sjelen, Gud.
Hvis en husker å også ha Gud med vil jeg tro det går med mindre friksjon.

Og for meg er Gud og Kjærligheten det samme.

gunilla






0
Den hellige treenighet
skrevet av Liljee, March 01, 2010
Interessant!
“Mennesket har tre sjeler, én dør når mennesket dør, én blir en forfedreånd, én er evig Gud.”
“Eller hverdags-jeg, drømme-jeg og supersinn.”

Den hellige treenighet, er i kristen doktrine en betegnelse på Gud. Den definerer Gud som ett vesen, men i tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.

I filosofien kalles dette identitet, egoet og superegoet. Mens i psykiatrien blir det samme kalt det bevisste, det underbevisste og overbevisste. Og vitenskapen kaller det gjerne energi, materie og antimaterie.

Kjært barn har mange navn.

Og jeg er et trefoldig vesen, bestående av kropp, sinn og ånd. Eller det kan også kalles det fysiske, det ikke-fysiske og det meta-fysiske. Eller mer poetisk hode, hjerte og sjel.

Altså er JEG den hellig treenighet smilies/wink.gif
0
Så fick jag vakna till igen,YES...THANK YOU AILO!!!
skrevet av Loa, March 03, 2010
Drömmen om en identitet som utvecklar det inre rummet till en personlig supersinnlig tolkning av världen ligger på lur.

Steg 1.Vi tolkar utan ord, som nyfödda under ungefär ett och ett halvt år.
Steg 2.Vi formar språkljud=ord som meningsbärande kategorier utifrån;ljud, bild, lukt,känsel smak,känslor, möten och ickemöten.
Till exempel "B_A_N_A_N"svenska= gult, avlångt, böjt objekt, går att skala och äta,är synlig.
"K-Ä-R-L-E-K"svenska=varm rik sinnlig lätt känsla grundad i tillgivenhet och förtrolighet tillsammans med en medmänniska,går ej att äta,är osynlig.

Steg 3.Alltså, personliga inre erfarenheter av världen och medmänniskan, nu ute i ljuset, ska sorteras och kategoriseras i enlighet med den upplevda betydelsen av språkljuden/orden.Verbalt tänkande (ljud) + bildligt tänkande(bilder) ska förenas.

Steg 4.Drömmar blir meningsbärare i det irrationella tänkandet (främst bilder eller icke bilder som är högst personliga kopplingar),i den mänskliga föreställningsförmågans icke kontrollerbara landskap. Bilder i ständig förvandling som måste behålla ett fritt förhållande till mening, ett personligt, kreativt och "elaborativt" förhållande. Människojagets meningsbärande kreativa och transformativa högst personliga identitet.

Steg X. Där flytet och det transformativa blockerats i det irrationella drömlandskapet, där bor en förnekad meningsbärare. Din kärleksupplevelse, en galen förälskelse, en härlig bok, kan kanske tolka och återupprätta mening och kanske ge flytet tillbaka...

Steg Y.Utan flytet och förvandlingen, som hela tiden återupprättar ny mening (växande identitet) och förhåller sig till det upplevda och tänkta, krashar psykets förvandlingskapacitet och en "psykos" kan ta över. Kopplingarna förlorar kontakten med det som var meningsbärande och transformativt. Inre bilder blir hallucinationer som frikopplas från upplevd inre mening och upplevd konsensus.

Steg F. En banan och kärlek kan då bli samma sak...Form och innehåll har då förlorat sin personliga och transformativa tolkningsplattform och fruktan träder in som en envis partner...drömmar och vaket har bara skräck att erbjuda.

Steg P. Paniken ger en övertro på formalism och rationalism...Det stabila orörliga statyliknande likriktade blir den enda säkerheten...Tomrummet fylls med meningslösa formler och symboliska betydelser, förmågan att tolka kreativt har gått förlorad...Den egna känslokylan och likgiltigheten känns som ett räddningsplank mot det kapsejsade psykets rike...
Steg V.???Varför Freud och Jung!!?Äntligen,ett andrum Ailo!!!På förhand fastlagda statyliknande tolkningar av inre världar är den bästa och närmaste vägen in i psykosens värld (egna erfarenheter och i samtal med de som tillfrisknat)!!!Ett möte på drömmens transformativa premisser med den känsliga intuitiva intelligensen som grund kan bota psykoser och återupprätta "supersinnets" kreativa verksamhet...

Leve drömmar och det fria tänkandet i en värld fylld av olika konsensus och tolkningssfärer.smilies/smiley.gifsmilies/smiley.gif
0
Sinn
skrevet av Biernna, March 10, 2010
Freud & friends eier kanskje noen begreper, men jeg mener det er viktig at man selv eier SITT sinn -på tvers av ALLE autoriteter.

Alle slike forsøk på å favne så store tema med ord,
det er nesten som å fange vind med hendene...

Spiller ingen rolle hvor smarte ordene er, vinden er smidigere.

Summen av Alt er Sinnet
-og man eier sitt Sinn,
erindringer om øyeblikk, våkne eller drømmende,
-man kan altid gå "tilbake" og se seg omkring.

Skriv kommentar
mindre tekstfelt | større tekstfelt

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy
 


Kopirett © Tre Bjørner Forlag 2008. Redaktør: Ailo Gaup.

Host: Kvisvik Nettutvikling