Jordens egen grådige sult PDF Print E-mail
Er planeten jorden og Moder Jord det samme? Nei, ikke det. Det betyr ikke at vi ikke skal sende kjærlighet til jorden, beskytte naturen og respektere andre arters revir. Jorden er også levende. Moder Jord er den evige mor inni oss. Jorden er en stor organisme som består av prosesser og krefter langt ut over min forstand. Den gir grunnlag for liv, og tar liv alt etter som. Den har også sitt liv å leve. Jorden har også en sult i seg og trenger nærling som alt levende. En dag er også planetes livsløp over og dette er et faktum, ikke en spådom.

Moder Jord er den evige mor, alt livs opphav, er en arketyp, skapt av våre forfedre den gang de var animister av sinn og sjamaner av hjerte.

Moder jord var en kilde for kjærlighet og kvinnelig kraft, alltid klar til å gi ro, næring, livslyst og hvile. Dit kunne man gå og bli holdt, trøstet og støttet. Det var alltid styrke og omtanke å finne ved Moder Jords bryst eller nær hennes bankende hjertet.

Det er arketypen Moder Jord som kan "spise" opp våre mangler og gi oss av sin vårlige fruktbarhet og vinterlige hvile.

Dette livsssynet skiftet naturligvis for mange mennesker i stammer og jordnære samfunn ettersom kristendommen spredde seg. Den kom med et annet budskap, fortalte at menneskene skulle bli tallrike og legge jorden under seg.

Moder Jord ble detronisert.

Med det skjedde et skifte fra matriarkat til patriarkatt i stammer og kulturer. Når Gud, Faderen og Herren inntok himmeltoppen, førte det til at menn etter hvert fikk de jordiske toppjobbene også.

Dette bibelske budskapet fortrengte etter hvert følelsen av at jorden i seg selv var hellig. Forestillingen at menneskene var jordens herskere har vist seg å være en dødeligh for andre livsformer og arter og en boost for grådige egoer.

Som kjent er det ikke lenge siden at den katoske kirken opphevet den troen at Djevelen bodde i jordens indre. I dag kan man også se hvordan den mannlige ledede kirken har problemer med sex,  forholdet til det kvinnelige og de underbevisste jordkreftene.

Jorden selv er noe annet enn arketypiske forestillinger, som kan finnes og som arbeider i våre sinn.

Planeten jorden utvikler seg og forandrer seg hele tiden. Det vet alle bare ved å se på årstidenes veksling. Jorden selv har sin sult og sitt liv. Den søker næring på sitt vis. Den tilpasser seg sikkert sin plass i solsystemet, påvirkes av måne og stjerner, solstormer og mange andre kjente og ukjente forhold.

I alle fall er den levende, noe blant annet levemulighetene for artsmangfoldet er et tegn på. Og hva betyr det når artsmangfoldet minsker?

Er de såkalt naturskapte katastrofene jordens hevn på menneskene? 

Eller skjer de som en følge av at jorden utvikler seg, gir slipp på gamle "trosforestillinger".

Eller kanskje skjer det som en følge av at den  "oppgraderer" sin kraft i en kosmisk dans?

Jeg har ikke noe svar. Har du?

mvh ailo gaup
Kommentarer (15)Add Comment
0
Jeg bærer heller ikke svaret.
skrevet av Silva, April 07, 2010
men kan det være slik...at jorden som et levende vesen lik oss selv...
også gjennomgår sine egne prosseser...å ser at tiden er inne for å
riste seg løs fra det årtusner lange mørke som har ligget som et
kveldende teppe over jorden?

Lik mange mennesker nå frigjør seg fra mørket
og søker lyset?

Jeg tror et skifte er på gang...et skifte fra å
være avhengige av andre for å finne lyset...
å hvor man søker i seg selv...å løfter seg selv
ut av mørket og inn i en fremtid...

hvor håp kanskje eksisterer?

Hvem vet...ikke jeg! :-)
0
arketyper-guder
skrevet av Frittjof Jodern, April 07, 2010
Inspirerende tanker i tidens velur.
De gamle gudene er ikke døde
selv om det moderne mennesket har sluttet å dyrke dem.
Hva skjer om mange nok blir ledet til å gjenoppvekke disse kreftene i seg selv og verden?
Jo,de gamle gudene vil vende tilbake og føre til at verdensbildet som moderne mennesket har stablet i sammen med sine kulisser og effekter ramler i grus.
Hvem er disse forfedrene,gudene,arketypene,om ikke levende sterke personligheter,som aldri vil dø,men alltid vende tilbake når tiden nu åpner sine dører.
Vi har hele tiden blitt ledet av usynlige hender mot dette,og vi er i ferd med å oppdage de som leder oss.
Nu banker det på her.


0
rörelsesvar som frågar något
skrevet av loaxy, April 07, 2010
Arketyp, staty,ingen rörelse,stiltje,aggressivitet...kosmisk dans, rörelse...stelhet, ingen rörelse...stillhet, rörelse...förändring, rörelse i erfarenhet...förvandling, rörelsens kreativitet...erfarenhet, upprepad rörelse...konstaterande...det okända kan bli känt... rörelse som leder till ny rörelse utan konstaterande...förvandling...vitalitet...reaktion,ickerörelse...avund,känslokyla,
arketyp,staty,ingen rörelse...kosmisk dans, rörelse som blivit bild...kosmisk dans, längtan utan bild...kosmisk dans, Shivas galenskap...kosmisk dans...förmågan att föreställa sig...rörelse...moder jord/jord?...allas ord?...allas tankar?...allas drömmar?...rörelse?

-Vem är du egentligen? Hur har du hamnat här på detta klot? Svindlande tanke! Svindlande gåta! Glädjande äventyr,ändligt och stort! Med nakna fötter och blicken mot horisonten...vad vet vi mer? Det doftar så starkt och vibrerar så intensivt på våren!Jag känner smaken i blodet! Ljuset inom mig slätar ut pannans veck!JORD JORD JORD UTAN DIG INGENTING...eller?
0
Frykt ikke!
skrevet av jorflaa, April 07, 2010
Jeg tror tampen brenner, Ailo, når du sier at "jorden utvikler seg, gir slipp på gamle "trosforestillinger""... og ..."at den "oppgraderer" sin kraft i en kosmisk dans". Likevel holder du fast i en flik av offer-trosforestillingen. Slipp den. Jorden hevner seg ikke på sine overgripere.
Jordas katastrofer utgjør friksjonen som hjelper oss med å åpne hjertesentrene våre. Når hjertesentrene våre åpnes, løftes vi og alt omkring oss energimessig.
Silva sier at et "skifte er på gang". Ja, sier jeg, vi står midt i hamskiftet.
Alle våre inkarnasjoner har vi levd for å komme dit vi er idag, høyfrekvente nok til å integrere åndsenergien i vår egen kropp, og slik bidra til å løfte selve planetens frekvens. Vi går på en ny vei, hjerteveien. Alle strukturer som ikke tjener denne hensikt, morkner og faller fra hverandre. Det er ikke jordas undergang, det er hammen som brister, og fornyelsen som blir synlig.
Alle barn som fødes på jorden idag, over hele jorden, fødes med hjertefrekvens, kjærlighetsenergi, krystallenergi, altså med åndsenergien fullt integrert i sin aura og kropp. De er seg sin livsoppgave bevisst når de kommer, og ingen og ingenting vil få dem bort fra denne vei. Om en generasjon er det disse individene som "regjerer" på vår klode. Vi vil komme til å se store og uante forandringer i tiden som kommer, med løsninger også på ressurs og miljøproblematikken, slik at jorden kan helbrede sine sår. Yesss, vi lever i en spennende tid!
0
Treenighet
skrevet av gunilla., April 08, 2010

Er de såkalt naturskapte katastrofene jordens hevn på menneskene?

Eller skjer de som en følge av at jorden utvikler seg, gir slipp på gamle "trosforestillinger".

Eller kanskje skjer det som en følge av at den "oppgraderer" sin kraft i en kosmisk dans?


JA det tror jeg. Det er alle tre.
Kropp, sjel, ånd.


Er de såkalt naturskapte katastrofene jordens hevn på menneskene?


Sånn kan en si det hvis en vil.
Jeg ser det som en del av jordens bølgegang.
Bølgegangen som er nødvendig for å leve.

Du og jeg og alt som lever prøver å finne balansen.
Når vi blir utsatte for noe så blir svaret vårt deretter.

Dog..
uten bølgegang inget liv.
Så..
For meg er ønsket å finne harmonien i bølgegangen.



Med det skjedde et skifte fra matriarkat til patriarkatt i stammer og kulturer.


Og..
Jeg tror at dette også var en del av bølgegangen og søket etter balanse. Det skal ikke være det ene eller det andre.
(Patriarkat finnes jo på mange sted som ikke er kristne.)





0
I jordens dyp
skrevet av den dansende, April 08, 2010
Uendelig sakte
glir hun rundt sin egen akse
kvinnen i jordens indre
uendelig vakker er hun
ravnsort hår
faller i myk pasjeklipp
rundt hennes ansikt
leppene er røde som valmuen
kledd i stroppløs sort kjole
knekort
bare legger
huden er kritthvit
jeg ønsker bare å sove
komme vekk fra kvalmen
men hver gang jeg lukker øynene er hun der
hennes ansikt tett inntil mitt
hele tiden, selv om hun svinger seg rundt
hun smiler mot meg
et uutgrunnelig smil
lokkende og litt faretruende
det er kvinnen med de mange navn
Kore, den unge kvinnen
Persefone, som en tredjedel av livet
må leve i jordens dyp
Dronning av Dødsriket, Hades gemalinne
Vokteren av Liknon-skrinet i de eleuseiske mysterier
Jeg blir dradd mot henne
hver gang jeg lukker øynene
det er umulig og sove
det flortynne sløret glir til side
og jeg ser med gjennkjennelsens forundring
trekk fra mitt eget ansikt som enogtyve år
rundt Kore kan jeg ane
en flaggermus bre sine vinger ut
i årets første flukt
dansende like grasiøst, sakte, sakte, rundt og rundt
rundt den unge kvinnen med dødsfargene
jeg kunne ikke se flaggermusen
for den var meg
uendelig sakte danser vi sammen
0
hva???
skrevet av skrevet av ailo, April 08, 2010
"jeg ønsker bare å sove
komme vekk fra kvalmen"

Jeg ønsker bare å våkne opp
opp fra sinnets søvn
og jordkroppens kompost.
Jeg ønsker å vokse opp
over denne hindringen/hildringen her
og inn i lyset,
inn i de levende myter
Jeg er en indianer i hjertet
og same av skinn og virrer
rundt min egen akse.
Naturmyter, urbefolkninger,
de første bål, kraftsangene og
den monotone klappingen i hendene,
stampingen med føttene,
og pusten naturligvis,
svetten og dampen og lukten
fra åpen jord.
Jeg er indianer av sinn
og rir avsted i min bil
på vei mot oppvåkningen,
den jeg deler med deg
og med alle andre levende vesener
og med jorda. Da, først da er jeg
fri denne tunge hammen
av dansende illusjoner.
0
Ikke sekterisk
skrevet av crazy shri, April 08, 2010
Alle myter kan vekkes til live,
det har du selv sagt Ailo, tror jeg.

Men nå var jo ikke målet mitt dødsriket,
da jeg la meg ned med staven og tromma.
Kanskje det ikke var Persefone jeg møtte.
Kvinnen sa jo ikke et kløyva ord. Kanskje
det var Slangekvinnen, hun var smidig nok
til det. Kanskje jeg må lengre inn i jorden?
Men hva gjør jeg med kvalmen! Jeg ble i hvertfall
irritert når jeg leste dine ord. Tenk å rattkjelkkjøre
(eller rallykjøre) over mine vakre ord da! Ja, så nå
er jeg ikke kvalm lengre. Og jeg er ikke sint på deg
heller. Jeg eier mitt eget fyrverkeri av sinne nå jeg!
Men er dere sikker på, at dere vil ha besøk av meg oppi
Lyset da, dere vet jo hvordan jeg er! Men det er visst
noe som heter metamorfose, så da er det kanskje håp for
meg også da?
0
...
skrevet av jorflaa, April 08, 2010
Vakkert formulerer du din dans med døden, Shri, og det er det du gjør bokstavelig talt. Du integrerer dødsfrekvensen i din kropp - denne frekvensen som vi før bare kunne møte i døden, men som vi nå er høyfrekvente nok til å kunne integrere i vår materie i levende live mens vi er på jorda. Selv har jeg også nylig levd meg gjennom svimmelvirvler og kvalmebølger. Om du er ønsket i Lyset?
Er det ikke derfor du ER?

Vakkert formulerer du din lengsel mot oppvåkningen, Ailo, fri for den tyngende hammen av dansende illusjoner. Du er underveis.

Krystalliseringen går lettere når vi steller pent med kroppene våre: næringsrik mat, trening, massasje.... Elementene skal også integreres igjen i hver ny bevissthetsdimensjon: ild, vann, jord, luft - i den rekkefølgen.
0
Mosekos
skrevet av Nuveila , April 08, 2010
Om vi nu tenker oss jordens utvikling som et menneskes
med de samme turbulente oppvekst kår som det vi selv har opplevd,så er vi
altså kommet til jordens voksne periode,det vil si at vi er i jordens blomstrings periode,og de som er klare til å åpne sine kroner eller har gjort det,vil kunne oppleve at dette skjer nu.
Litt spesielt er det også siden vi er inne i våren,en tid da denne blomstringen kan kjennes ekstra sterkt,og vi blir mere bevisst dette.
smilies/wink.gifplopp!
0
answer this topic
skrevet av Evelyn21Bradford, April 09, 2010
I took 1 st loans when I was a teenager and this aided me very much. However, I need the bank loan as well.
0
...
skrevet av Hjortedanser, April 09, 2010
Jordkroppens store skall puster og lever og former alle vi som lever på den.
Vi er de nålevende, jorden har lenge hatt innbyggere som hun har hatt sin påvirkning på.
Kanskje mitt indre har bakterier som prøver å danse seg ut av min kropp, slik jeg prøver å danse meg ned i jorden?
Kontinenter flytter seg, stormer raser og vi kan bare prøve å holde fast, jeg tror forskjellen er om man holder seg respektfullt fast og kysser jorden, takknemlig for å leve på den, eller om man forbanner den mens man sliter i sin egen fortvilelse.
0
möjligheter
skrevet av loaxy, April 09, 2010
"Dansande illusioner"-rörelse ...ser ljus mellan dessa...inget att förneka...bara säga...JA eller NEJ...då föds allt på nytt...vi får ro att andas fritt det gemensamma.. glädjen inombords...vibrerande sann...i lysande rymd...ser vi varann...med känsliga ögon...in i jordens mjuka land...
0
...
skrevet av white flame woman, April 09, 2010
Hvis eg er jorda,
så ville eg blødd
- for sårene som er påført meg..
etter år med å tappe meg
for mine ressurser.

Eg vil prøve å reise meg på
den eneste måten eg kan,
å ta igjen det
som allerede er
tatt fra meg,

min energi..
0
tiil den flammande kvinnan/moder jord
skrevet av loaxy, April 10, 2010
"Hvis eg er jorda..." Allt det som du var finns fortfarande kvar ...ingenting förlorat i såren du har...det kan göra ont när skorpan din brister...uppbruten av järn och eviga tvister...uti universum finns läkekraften din...när du släpper stjärnljuset i kroppen in...glöm bort dina sår under alla dessa år...gläds över din skönhets sprakande vår...dansa runt din axel i ystra språng...se hur livet bär din innersta sång...känn hur vindar smeker din sargade kropp... och uti rymdens mörka ljus lyfter dig opp...

Skriv kommentar
mindre tekstfelt | større tekstfelt

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy
 


Kopirett © Tre Bjørner Forlag 2008. Redaktør: Ailo Gaup.

Host: Kvisvik Nettutvikling