Skyggenes dal PDF Print E-mail
Man kan gå i mørket i sinnet, og der møte bare mørke, mørke rom, nye mørke rom og så ennå mer mørke, innenfor vegger av angst. Hva gjør man da? Kan man kommer seg opp fra skyggenes dal? Kan man grave seg opp som en meitemark, bare la mørket passere gjennom til man når ut i lyset?

Det er noen grenseland mellom fruktbart, levende, indre mørke og et nedtrykt,stillestående og  deprimert mørke.

Det gode mørket kan være som de beste høstkvelder, når det er varm i lufta og mørkt, nesten eksostisk og man står på en høyde i naturen, ser utover og oppover, for øynene trekkes mot lys. Da dirrer samme forventninger i mørket og himmelrommet som i sjelen og lengselen. Det gode mørket er fylt av sammenheng og samhørighet.

Det er også et annet mørke, bare en millimeter unna. Et mørke nesten uten liv og bevegelse, et mørket av tyngde og der man bli holdt fast og over det mørket er ingen funklende stjernehimmel. Ikke noe som drar videre wellere løfter, bare det å bli holdt fast, som man er fanget av usynlige vegger.

Det er et fruktbart mørke, med muligheter i sitt skjød, så er det sjelens mørke natt, der spøkelsene lever og dørene er ssom låst utenfra. Der utenfor er det man kaller verden, det man ikke har tilgang til og ikke kan, klarer eller tør gjøre noe med.

Ordet depresjon kommer av beskrivelsen av en nedsunken del i et landskap. Det er altså som en vandring i skyggenes dal.

Kan trommereiser ta en inn i dette nedsunkne landskapet? Og kan trommereiser ta en ut av mørket, om man har havnet der?

...forts...

Kommentarer (14)Add Comment

Skriv kommentar
mindre tekstfelt | større tekstfelt

security code
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor


busy
 


Kopirett © Tre Bjørner Forlag 2008. Redaktør: Ailo Gaup.

Host: Kvisvik Nettutvikling