En syngende dans Skriv ut

Av Mira

Det står et tre i sentrum, jeg går inn dit med alt jeg er og henter kraft, tar med kraft tilbake til plassen min og ber om at jeg må få gi mitt liv, min kropp og mitt sinn for de som trenger det. Det er en levende forbindelse med alle lagene i livet. Trommen driver meg og oss alle inn i krefter som VIL forløses, renses og danses fri.

På gården Bergskog gjøres det i stand til et stort healingrituale: "For the One." Jeanne White Eagle og John Pehrson kommer, sammen med Sammy Jo, (ei vakker indianerkvinne med eldgammel visdom) fra USA, hit til lille Norge med EN SYNGENDE DANS.

Jeanne hadde visjonen og med stor ydmykhet sier hun: "There is only One of us here, and all there is is Love."

Inne i det store medisinhjulet får jeg plassen i vest. Rett overfor verdenstreet i midten og ilden i øst.

Det er faste fra det øyeblikket vi kneler i åpningen av Sweatlodgen fredag ettermiddag og til vi danser i ren glede søndag formiddag. Ikke mat, ikke drikke på ca 40 timer.

Det er en nesten unevnelig glede og noe inderlig rørende å få være med på dette som var bestemt fra tidenes morgen. Å ha sagt JA- jeg kommer. Å gjenkjenne sted og tid og mennesker og natur, hendelser som vekkes til live og som NÆRER, NÆRER- en sulten sjel!

Så er det mulig å være i et samfunn noen dager der alt er styrt av kjærlighet! Og alle kan komme fram med det de er.

Som en stor organisme vasser vi i gjørme og danser og synger oss fram til treet, skriker, gråter, ler og jubler. Alt under kjærlig beskyttelse fra et internasjonalt crew som ikke får ei krone for det arbeidet de gjør.

Etter flere timer i dans og sang må jeg ut på do. Jeg legger det hvite lakenet over hodet og går baklengs ut av medisinhjulet med ansiktet mot treet og kjenner - Jeg er hjemme. Jeg er i sirkelen.

Det står et tre i sentrum, jeg går inn dit med alt jeg er og henter kraft, tar med kraft tilbake til plassen min og ber om at jeg må få gi mitt liv, min kropp og mitt sinn for de som trenger det. Det er en levende forbindelse med alle lagene i livet. Trommen driver meg og oss alle inn i krefter som VIL forløses, renses og settes fri:

Langt ut i dansen kjenner jeg at stemmen min skriker og barn av alle hudfarger blir synlige- de gråter.

Jeg kravler meg fram til treet, blir løftet opp og holdt- det er en dans for alle, for alt som lever, og akkurat nå velter barnas ensomhet ut av meg. De usette, forlatte, mishandlede, oversette og fortvilede barna.

Et øyeblikk tror jeg at jeg dør. Denne verden kan ikke bestå med så ufattelig mye smerte!! Så kjenner jeg hvordan kroppen min faller til jorda og hvordan jeg varsomt blir løftet opp. Med all kjærlighet og ømhet.

Det lindrer- gråten kommer og ishavet smelter ned. Det er håp! Vi danser håp. Vi danser og synger en ny verdensorden. Det er mulig å sette fri!

Naturen responderer og regnbuen blir synlig. En ørn skriker på toppen av et fjell like ved- og inn i medisinhjulet har det kommet en stor åndebjørn og hvite reinsdyr. Da jeg danset ved sommersolverv i Tinn i Telemark visste jeg ikke at hjelperne virkelig så oss som danset.

Det høres rart ut, men jeg trodde ikke de hadde tanker om oss.

Da jeg hadde danset ferdig snakket John til meg om min dans, og jeg ble overrasket over at han som chief hadde så mye å si. Han sa at jeg ville bli en god MoonMother.

(En av healerne som jobber inne i medisinhjulet for å hjelpe danserne å gå igjennom det som skal renses og heales.)Jeg kunne ikke glemme at han sa dette. MoonMother. MåneMor

.Nå er det ei uke siden jeg kom tilbake fra Irland, hvor jeg var MoonMother under seremonien der ved høstjevndøgn.

Jeg bøyer meg i takknemlighet over å få muligheten til å åpne opp og bruke de ressursene jeg har. For jeg trengte og trenger et kjærlig samfunn for å kunne bli hel og sann, det jeg allerede er.

Til slutt vil jeg bare gi videre litt av visdommen Jeanne formidler, den er befriende enkel:"Du trenger bare å gjøre to ting: Elsk alltid det som er rett foran deg. Og syng hver dag!"