Enhver  trenger å erkjenne og bekrefte med ord sitt perfekte utgangspunkt, at man er barn av Den store ånd.

Alle kommer ut av Det store mysterium og av Naturens kraft. Om man sier ...jeg er en liten ubetydelighet, et null...jeg er så blokkert... hva har så ens sinn og ens hjelpere å sikte mot?Om man vil videre kan det være en god ide å forandre språket. Det er bedre å si...det er trøtthet der inne...det er oppgitthet der inne...det er blokkeringer der inne... Da er jeget i den anklagefrie sonen. Det kan være en fri betrakter og observatør.  Det trenger ikke å måtte bære byrdene. Det høyere selvet, hjelpere og veivisere blir ikke den direkte mottageradressen for elendighetsbeskrivelsene. For "jeg" er som en postadresse.

Det er ikke hybris som ligger  til grunn. Snarere er den en slumrende drøm i det indre. En drøm som født av stjernestøv og nedfelt i det indre. En drøm om å komme fra det høyeste, og å kunne leve denne drømmen i levende live for til slutt å finne veien tilbake dit man kom fra.

Å være frelst og fri fra synder, som kristendommen sier det. Eller å være fri fra smerte og grunnen til smerte og å våkne, som buddhistene sier det. Eller å tenne det lyset skinnende i seg, som allt og alle dras mot og vil danse meg og bli. Det er sjamanenes versjon. Sjamanisme er sirkelens vei mot sentrum.

Det alle beskriver er væren, befrielse, opplysning, det er den rene tilstanden, der alle erfaringenes tyngde er befridd og målet er nådd. Man har funnet veien hjem.

Det er ikke mange som kan sii om seg selv: Jeg er. De fleste har et tillegg. Jeg er lærer…jeg er healer…jeg er disponent,,, jeg er fisker…

Mange av de som kommer til meg definerer andre tilstander: Jeg er sliten…jeg er trøtt…jeg har gitt opp…jeg er verdiløs, forvirret…jeg er blokkert i halsen…jeg er arbeidsløs…jeg er maktesløs…

Når man snakker om hva man er, da lytter ens høyere selv og ens lavere selv. For "jeg er" adresseres direkte til ens kraftdyr og hjelpere. De tar definisjonen til seg og de reagerer  ordrett på det som sies. De tar det som en ønskeliste og gjør det de kan for å oppfylle ønskene. 

Kraftdyr og hjelpere oppfyller de ”ord-re” de mottar, om enn motvillig og nølende, selv om de er kommer for å fullføre en annen oppgave.

Det høyere selv sitter der oppe over de mentale skybankene og gremmer seg.  Hjertets kraft kryper sammen i  smerte for hver slik beskjed. For alle som sier ...jeg er... snakker til dem. Om man så sier man er maktesløs, da skaper man et felt av forvirring mellom hverdagssinnet og Selvet, og trer denne forvirringen over hodet på hjelperne i den mytologiske verden.

Det de hjelperne trenger for å samarbeide, er  å få vite at personen spiller ppå lag, og at de har samme mål, bli frelst, bli opplyst og å komme i balanse. Andre beskjeer gjør labyrinten mer ugjennomtrengelig.

De kristne mystikerne sier…Jeg er gift med Gud. Det beskriver enhet med Gud. Buddhistene synger sine mantraer, som hver beskriver den idelle tilstanden eller prosessen. På den måten skaper de gjennom ordene selve oppvåkningen i sinnet, den tilstanden de praktiserende aspirerer mot. Mantraene er gitt gjennom perfekt visdom for å skape perfekt visdom.

Her er et kjent mantra, på sanskrit:

Gate, gate, paragate, parasamgate, bodisvaha.

Going, coming, having gone completely beyond, gone altogether to the Totality, what an Awakening, blessings to all…

Hva ønsker sjamaner: To stay connected…

Gjennom trommereiser sender vi en lyspil fra den ordinære virkeligheten, gjennom labyrinten over oss eller under oss, og rett inn i Det store mysterium.  

Gjennom lystunnellen kan vi kommunisere med Den store ånd. Så er oppgaven videre å holde forbindelsen åpen.  Oppgaven er å rense kropp og sjel og lytte seg inn i harmoni med universet.

Å bli ett med Den store ånd er målet.

Si: Jeg er ett med Den store ånd, og bekreft med det din høyeste visdom.

Si: Jeg er glad. Jeg er i balanse. Jeg takker. Jeg elsker. Jeg leker.

Eller : Jeg er et levende hjerte, og bekreft den uselviske kjærligheten.

Act like a shaman till you becone one, pleier vi noen ganger å si til tvilere..

Eller: Fake it till you make it…

Ailo Gaup