Skallene samles Print
Mitchell-HedgesskallenAv Mads Larsen

Mayaene skal gjenforene de 13 krystallhodeskallene for å hjelpe oss med overgangen. Tre er funnet uten spor etter moderne instrumenter, og indianerne sier at stjernefolket ga dem før de dro.

Anna Mitchell-Hedges var 17 år da hun besøkte faren som gravde ut mayaruiner i Belize. En dag oppdaget hun noe som glimret inni den høyeste pyramiden. Det tok uker å grave seg fram, men der fant de en anatomisk perfekt hodeskalle i krystall. Seinere fant de underkjeven som gled på plass. Når de sendte lys gjennom bunnen, skjøt stråler ut øynene.
Lokale mayaer fortalte legenden om de 13 hodeskallene som de fra pleiadestjernene hadde gitt som avskjedsgaver. Tolv vanlige og en stor skulle bli spredt for alle vinder, men komme sammen før den store forandringen. Krystallet er av samme type som vi bruker i datamaskiner, og mayaene forteller at skallene inneholder informasjon om mennesket og framtida.
Tiår seinere ble Mitchell-Hedges-skallen grundig gjennomgått av forskere hos Hewlett-Packard. De fant ingen spor etter instrumenter. Hvis mennesker skulle formet den, ville det tatt flere hundre år.
Slik begynte legenden om krystallhodeskallene, og siden er de blitt fast inventar i utallige new age-butikker. De mest kjente eierne turnerer verden og lar synske kanalisere skallenes ånder. Mayaene forteller at stjernefolket skal ha fordelt 52 skaller over kloden. De skal aktivisere hellige steder, men i dag fins det hundrevis, kanskje tusenvis, og bare to til skal være sjekket av forskere uten at instrumentspor er funnet. Max og Sha Na Ra er navnene.
Ved forrige vårjevndøgn var det en stor samling ved Palenque i Mexico. To krystallhodeskaller fra Himalaya ble overrakt mayaene, og kalendersjamanen Hunbatz Men var seremonimester. Nå venter de på at også resten skal komme hjem. Det er sju år igjen.
ShaNaRa-skallen