|
Alle fjell kan ha en åpning til andre dimensjoner...og jo flere som
drømmer, desto sterkere blir kraften. Slike drømmer er Shambala, og for
meg, Saivo.
Mange myter forteller om hule fjell, og fjell som har andre åpninger i seg. Disse mytene er spor å følge for søkende sinn av i dag. For tidligere generasjoners drømmer har spor og tegn i seg for oss som leter nå.
Der mange frisjeler har ferdes før er det som en sti å følge, inn i huler, gjennom fjell, opp til toppen og over, langs regnbuer og gjennom stjernebilder, og alt dette også gjennom kraftdyr.
Det som gjelder er å holde styringen. Holde fokus i slike dimensjoner eller sanseerfaringer som er nye og krevende lette.
For det er en utfordringen for våre sinn og for vår harehoppende årvåkenhet å fange opp disse fineres sansninger. De smetter som regel gjennom nettet. Men vi har de evnene i oss, om vi bare blir oppmerksom på dem. Vi er den porten, vi må bare åpne den.
Kanskje er det slik at man i gamle dager visste om kraften i å arbeide felles på de myteområdene jeg nå snakker om. Jeg ser det sånn. Det fantes sentre, tradisjoner eller skoler som ble ledet av ”mestere” som også en gang hadde vært elever. De samlet mange rundt seg. Sammen laget de disse drømmesporene, de passerte videre og la dem bak seg for oss å følge.
Slik ble kraftfulle steder skapt. De ble altså til ved at mange gikk sammen. Med ett fokus i arbeidet. En leder i sving, som spiss og sentrum. En mester kan og må sette standarden, og samtidig skrelle av jåleriet som gjerne oppstår i slike miljøer og styre forbi alle de lokkende avsporingene som hverdagssinnet faller for.
De gikk altså sammen. De samlet seg som ett sinn. De satte ett fokus, ett fokus og så kom naturens kraft dem i møte og førte dem videre.
Det å bli som ett sinn er en utfordring, og må forklares og erfares. Det har ikke noe med at en leder skal dominere andre eller styre andre, men at alle kommer sammen i den formen som det store fellessinnet skaper. Der er det rom for alle.
Og idet fellessinnet løfter alles årvåkenhet, gir det alle den høyere svingningen som skaper de nye sanseerfaringene.
Av hva? Tiden og rommet i en annen dimensjon, oppgradert og åpnere, tiden som en pil og rommet som en lyd fra et trommeslag, bølger i alle retninger, utvidelse i alle retninger, til alt når dit det skal i den åpne tilstanden bakenfor det som er bakenfor og bortenom.
Det trengs både pil og sirkel på samme tid.
Det er mange nivåer naturligvis, mange transformasjoner og porter å gå gjennom, for kroppens trege materier kan transformeres og bære disse svingningene i seg. Det er altså ikke slik at når man har gått gjennom en port, erfart ett gjennombrudd og sett ”lyset”, så er man fremme.
Det er altså ingen grunn til å være høytidelige og tro man kjenner mysteriet, om man har tatt første skrittet og er overveldet av erfaringens første sødme. Sødmen er som den første smaken av a. Men a er bare begynnelsen på alfabetet.
Det har vært og er vel fortsatt en utfordring for kritisk oppdratte vestlige velutdannede sinn å forstå hvordan man kan gå sammen og gjøre dette, vant med som vi er med å tru at vi må gjøre alt aleine på dette erkjennelsesområdet. Men en ny forståelse vokser frem. Det er godt For den gamle har for mange innsnevringer innvokst i seg.
Alle ting er hule, de kan passeres gjennom, selv jorda selv er hul for de rette substanser, selv matrie som nesten er ikkematerie, partikler som farer gjennom jorda på det tidsrommet øynene dine bruker på å flytte seg fra
nå til nå.
Jorda er selv en like gjennomtrengelig fast masse som du og jeg er det, partikler som er mellom fast stoff og ikke, farer gjennom oss og alt, nesten uten det vi tenker på når vi ser for oss hindringer.
Vi må bare vende oss til den forståelsen, som vi vel alltid har visst, men er det påvist av avansert vitenskap også.
Å ta til oss denne forståelsen er å legge bak oss de hindringene som mekaniske verdenstolkninger gir oss.
De er gamle og avlegs og holder fantasien fengslet, Dagens magi er morgendagens vitenskap, som det heter.
Det er myter om hornet som holder himmelen på plass, og at polarstjernen er festet til øverste hornspiss. Det betyr at hornet er en åndelig autostrada for den som kan ferdes der...det finnes far der fra gammelt. I mange mytologier er hornet brukt som en åpning. I en slik sammenheng er det drømt fram at det mytologiske hornet når fra jord til himmel...
Alle horn er porøse innvendige, selv om de ser glatte og faste ut utenpå for ordinære øyne.
Alle ting er porøse og gjennomtrenglige, som reinsdyrhornene.
Javisst, det finnes steder som er ladet fra fortiden, som er ekstra porøse og som har mer gjennomtrengelige enn andre. De venter på nye søkere. Sporene er der og kraften som trekker er lagret der. Er det ikke slike steder vi kaller spesielle steder, hellige steder, stille steder, åpne og fortryllende steder, der den store kraften finnes og møter fantasien. Slike steder som Altai. Slike myter som Shambala.
Shambala er en stor drøm, båret frem av mange mestre og mektige mennesker. For drømmen bor i og på jorda og kommer tilbake, den kan ta oss gjennom myten og til den hvite døren, mot det som ikke ord kan utsi???
Noen mener å kunne påvise at samenes stamme en gang hørte til i Altai, men at noen tok til å vandre vestover. De fulgte kanten av den store isbreen til de møtte kysten i det som er dagens Frankrike. Den gangen som nå sto reinsdyret i sentrum.
Da breen tok til å smelte, fulgte de reinsdyrflokkene nordover i generasjon etter generasjon. Jeg tror forfedrene på sitt vis ”forelsket” seg i disse dyrene. De fortsatte vandringen og jakten, var jegere som også ble byttets elever...
Saivo er navnet på den samiske drømmen.
Der hever Reinsdyrguden sitt gevir.
Fabelfisken svømmer ut av fjellet.
Ailo Gaup.
|
RSS for kommentarer