Blant annet møtte jeg henne på kurs med Maharishi Mahesh Yogi, om du husker ham. Noen husker kanskje også henne. Hennes navn var Agnes.

Grunnen jeeg har for å skrive om henne er at den indiske yogien Baral er omtalt på Forumet, under emnet utesitting. Det var altså han som slo seg ned på Tronfjellet i Alvdal og som etter hvert fikk flere med seg på den ideen at det der på fjellet kunne skapes et fredsuniversitet.  

Jeg er også inspirert av disse tankene. Barals ideer lever fortsatt videre, tomten er klar og der har det stått i årevis. Men i alle fall så holdes ilden levende.

Baral kom som en fremmed fugl til Norge, men førte med seg en viktig impuls. Ikke minst nådde det ut gjennom det samarbeidet han hadde med forfatterkjendisen Arne Garborg. Men Baral har satt spor etter seg på andre måter og.

Det er en litt ukjent side av denne arven jeg vil fortelle om her.

Tidlig på 70-tallet traff jeg altså denne indisk-norsk kvinne i Oslo. Navnet hennes var Agnes. Denne eksotisk skapningen facinerte meg den gangen. Interessen ble ikke mindra da jeg fikk vite at hun var datteren til en yogi.

Denne yogien var Baral.

Det vakte visst stor bestyrtelse da den hellige yogien fant seg en elskerinne fra kretsen av etterfølgere som hadde slått seg til rundt i Alvdal. Ikke bedre ble det da et barn dukket opp.

Det som da skjedde var  som følger.  Mor og nyfødt datter ble utestengt fra sentret og fra kretsen. Historien sier at det var etterfølgerne som slo til. Det passet seg slett ikke  at han, en hellig mann hadde drevet med noe så jordisk som begjær og sex.

Hva Baral selv mente om denne "hendelsen" sier historien ikke noe om. Men i alle fall kjempet han ikke for kvinnen og barnet. De ble altså utvist. De måtte dra vekk, og slo seg til Oslo. Der vokste Agnes opp, halvt indisk og halvt norsk, med en halvhemmlig yogifar i Alvdal.

I mange år levde hun også som byyogi, i et noe fremmed eksil mellom det norske og det indiske. Der fant hun seg etter hvert sitt eget territorium, sin frisone og sluttet fred med skjebnen. Etter hvert fikk hun seg en mann. Det var en liten, trivelig ingeniør som het Egil.

Gjett hvor han kom fra? Sameland.

Med tid og stunder flyttet de to til Alvdal, bosatte seg i hytta der Baral hadde levd.

Sentret som driver Barals arbeid videre ligger tett ved. Men det gikk en usynlig mur mellom de to og menneskene på senteret. Agnes var ikke godtatt av de som jobber for hennes fars fredside.
 

Er det noe som heter: En gang utstøtt, alltid utstøtt. 

Da Egil ble eldre, tok han til å hangle. Da fikk jeg Agnes på tråden. Hun kalte på meg for hjelp. Jeg tok veien dit til Tronfjellet og gjorde det jeg kunne for å forlenge hans liv.

Dette skjedde for 6-7 år siden. Nå er Egil død. Agnes driver vel sin langtidsmeditasjon der i hytta hvor hun ble unnfanget. For det er der hun vil dø.

Men tanken på et fredsuniversitet på stedet har altså overlevd alle disse rystelsene, om enn på et litt vingestekket vis. 

Jeg er en av dem som også har drømt mye om retrett og langtidsmeditasjon. Jeg har sett for meg et sted i fjellene, en liten hytte akkurat stor og liten nok, akkurat bekvem nok og avsides nok, selv om dette er en hytte blant flere.

Stedet er en dal ved en elv, som kommer ned fra viddene. Det ligger omgitt av furuer og bjørkeskog.  Og som sentrum for disse retretthyttene står det stedet der vi samles i blant. Der bor kokken-læreren-trøsteren-inspiratoren-innpiskeren.

Jeg vet at stedet finnes. Jeg har sett det for meg i drømmene, men har ikke funnet det. Men kanskje en dag...det kunne også bli en form for et freds-uni-vers-i-tet.

Jeg holder forresten i blant retrett i min egen leilighet. Jeg stenger telefonen og åpner ikke døren om det ringer. Men jeg må si at jeg var mer opptatt av slik praksis før. 

Nå er livet mitt blitt så godt at jeg ikke så ofte drømmer slike drømmer. Nå har jeg ikke tid. Jeg har nok med mitt arbeid og min latter.

Men hvem vet hva framtiden forbereder. Kanskje blir jeg bare borte en dag, med hemmelig adresse Røyehode, Kinmount, Mount Kailash eller Tron, om ikke det omtalte hyttetunet ved elva dukker opp opp på mystisk vis.

Ailo Gaup 

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Navn

Tittel

Kommenter

mindre tekstfelt | større tekstfelt

Motta via E-Post (Bare registrerte brukere)

Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor

Legg inn kommentar