Et dikt føder det neste |
![]() |
![]() |
![]() |
Et dikt føder det neste, som når mitt "Middag foran peisen" ble født ut av Torsteins dikt "Om ild". Her er en vennlig oppfordring: Skriv din versjon av ditt yndlingsdikt.
Du har hele verdenslitteraturen å ta av. Dine dikt på Forumet har nesten 5000 innlegg. Tallet taler for seg selv om uttrykksbehov og "kreativ fingerspissmat." De som skriver her opplever det gledelige, at de får kommentarer fra lesere. Gjennom det kommer diktet inn i en sammenheng, det når andre som svarer, slik vever vi vegen videre for felles vekst.
Forfatterens onde fe er ensomheten, isolasjonen og at det man svetter over og kan kjenne at man lykkes med ikke skaper reaksjoner, ikke betyr noe for andre, men ender i det store intet. Ingen lærer noe av det.
Men noen av de tekstene har stort forbedringspotensiale. For det endimensjonale kan lett bli ...endimensjonalt og avsluttet. Selvfølgelig finnes de mange gode unntak blant dikt som er fyret av i farte med fingerspissene, som Gormiis eruptive svev og andres dikt og babbel. Ordøys, ordspill, bokstavekstaser og eksesser er jeg, som dere sikkert har oppfattet mer enn svak for. Men hvorfor skal man arbeide mer med en slik tekst? Her er et svar. Om når man kan gi mer nyansert uttrykk for innholdet i et livsfelt, kan man kan leke mer og være mer fri i sitt uttrykk og sin agering på andre områder også. Innsikt på et felt kan brues på et annet. Slik vokser livet og det er målet for arbeidet i sjamansonen som et hele. Her er et forslag for å komme videre. For vi vil videre i skrivingen. Ta for det ditt yndlingsdikt. Mål deg med de store. Sett deg ned og skriv din versjon, slik jeg har gjort det ut fra Rumi på forsiden. og slik det skjedde da jeg leste Trosteins dikt "Om ild".
Alle kommer vi bare med " vår versjon", slik er det og slik går kunnskapen videre gjennom nye mennesker i nye sammenhenger. Gjennom kommentarene vi gir hverandre, setter vi diktene inn i vår sammenheng. Leseren får reaksjoner og innsikter, gir dem tilbake til poeten, som får nye inspirasjon. For ingen ting skapes ut av intet, i alle fall ikke kunst, alt er forbundet med noe annet, som en vev, slik vi kaller det her. Gjennom sanspillet tekst og reaksjon formidler veven liv og energi. Det kommer du sikkert til å kjenne når du arbeider med din versjon av ditt yndlignsdikt.
Jeg har nevnt at "Middag foran peisen" ble født ut av Torsteins dikt "OM ild": Ilden er eldgammel.... Grunnen til at denne fødselen skjedde, var følgende reaksjon som diktet skapte. For meg var det et for velment, veltenkt og programmatisk dikt for dette nettstedet. Derfor skrev jeg min versjon av teksten, der det ett sted heter: ...Den takket pent for maten. Det var all magi den kvelden... Her parkeres den vanlige sjaman-ild-magien, og denne fremmed-i- verden-følelsen kan snike seg innpå...og kanskje må vedkommende GJEST vende seg fra magivennene og mot menneskene...det er skummelt det... Første versjon var uten siste ord. I neste versjon føyde jeg til ordet naken.
Slik kan ett ord lage to dikt. For meg er det ikke spørsmål om fysisk nakenhet og "sexdessert" , slik noen tror, og jeg innrømmer at det er nærliggende, for jeg la selv ut fellen. Det er ikke holdepunkter for "sexdessert" i han-synspunktet i teksten. Den tanken oppstår i leserens hode. Jeg forstår at den kan oppstå. Det er en del av leken poeten bedriver. Hun personen "kaster meg over deg" leder tankene i denne retningen gjennom sitt språklige oppspill, javisst, men der gikk noen i sin egen fantasifelle. Dermed stoppet refleksjonen og opplevelsen. Jeg er ikke ute etter å ha rett, eller sannhet eller usannhet når jeg sier dette, men vil bare gi et bidrag til refleksjon.
Altså, det finnes forskjellige lag her, mange reflekser, flertydighet, og mye jeg ikke seg også. For fantasien min leker sikkert også med meg. Slik reflekterer jeg rundt fantasiene mine rundt dette ene ordet...blir mer naken av det.
Det er en bra tekst. Men det finnes tusenvis av andre bra tekster. Denne har altså sin rot i "virkeligheten" på mangfoldig flere måter enn skrevet her. Men poenget er at den ikke kommer fra intet og heller ikke kan mottas "fra intet" av leseren. Om man tar for seg sitt yndlingsdikt og skriver ut fra det, kan man oppleve hvor mangfoldige og mangetydige disse forbindelsene kan være. Jeg vil gjerne trekke frem en annen tekst, som jeg syns er god. "Med hendene bak ryggen" er en riktig mørk, symbolfylt og flerdimensjonal tekst, full av sanheter og løgn, fantasi og skuffelser, bitterhet og flørt.Jeg liker godt å tygge på smaken i denne setningen: ...og kanskje har han nå begynt å skrive dikt til sin kone.
En gang før har jeg skrevet om hvordan jeg opplever en del av dikttekstene på forumet. Da fikk jeg pepper. Kanskje er det annerledes nå. Så i stedet for å pepre meg, fortsett med å pepre forumet med dine versjoner av dine yndlingsdikt, men også mer annen frisk og fersk fingerspissmat av typen ...løgn og forbannet dikt...
Ailo Gaup
Sett som favoritt
Bokmerk denne
Få denne på e-post
Visninger: 9202 Kommentarer (1)
![]() Skriv kommentar
|