Selvutvikling er en vekstbransje i den vestlige verden For noen år siden leste jeg at den alternative verden var den største vekstbransjen i California, bare etter IT bransjen.

Men selv om vi prøver å være gode og gjøre det gode mot en selv og andre er det ikke alltid at vi lykkes. Og hva så?

Har man ikke en god følelse for seg selv og for andre, må man gjøre noe for å få det. Det kommer ikke av seg selv.

En eller annen gang i livet kjenner de fleste at det butter. Lysten vekkes for å komme videre. Så tar man fatt på selvutviklingen...

Det fører sjelden frem å bare si til seg selv at fra i dag skal jeg begynne å elske meg selv. Og så stampe opp en  god følelse med viljens hjelp. Det kan virke i øyeblikket, men det trenger ikke å få lenge før man er falt ut at det øyeblikket der det virker. Da er man tilbake til det gamle.

Det som hindrer en i å ta dette spranget befinner seg i det innfløkte feltet som ligger mellom hverdagsbeivsstheten og hjertevarmen.

Prøver man å hoppe bukk over hindrene, uten å gjøre noe med dem beholder de bare sin energi og snart dukker de gamle følelsene opp igjen med nye selvbebreidelser i tillegg ...man har ikke fått det til...det nytter visst ikke...jeg får det ikke til.

Hva gjør man så?

Man kan sette sitt indre lys på det, samle sitt fokus om det. Man kan sette seg ned på meditasjonsputen , slappe godt av og observere hva man bærer på av fortrengt og uoppdaget materiale i det indre.

Det som melder seg der og da ut av mørket er det som hindrer deg og står i veien.

Så må du identifisere det som skjer, det du opplever. Det kan være rastløshet, meningsløshet, muskelsmerte, forvirring, sinne, skuffelser og annet som har limt seg fast.

Noen ganger må fokuskraften bygges opp over tid så motkraften åpner opp eller overvinner fortrengningen.

Dette er sjelden en nytelse mens det står på...det er mer å se og oppleve smerte og uro i forskjellige faser, intens og mindre intense...

Når symtomene kommer i fokus og man kan oppleve dem, føles de som kjent verre enn før.

Når du har gått gjennom dette, kommer den forbløffende og befriende delen av prosessen. Den består i betrakte hvordan energien i hindringene og spenningene brenner ut. For energien vil fise ut om du gir den tid og rom til å gjøre så. Om du ikke bare hopper  videre og kutter ut.

Alle vet hvilke problemer mangel på omtanke og varme følelser kan skape. Det kan tømme en for energi, verdi og godhet, både i forhold til en selv og andre.

Hvor mange tidkrevende krangler, fighter, voldshandlinger og nytteløs fiendskap har det ikke ført til. Det kan gå på livet løs...og hva skjer ikke om dette får en større arena å utfolde seg på, som verdensarenaen.

Medfølelse og kjærlighet til andre er det i alle fall ikke som motiverer politiske ledere til å gå til krig mot mennesker som stort sett egentlig ønsker det du og jeg ønsker for seg og sine.

Om sinne og smerte ligger kapslet så dypt ned i sinnet at man ikke erfarer det direkte, har det mange uheldige livsfølger.

Fortrengte og forfrosne følelser suger energi. De kan ta en ut i  ensomhet, isolasjon, utrygghet og mistenksomhet og i tillegg være en perfekt arena for projeksjonens spill.

Alt dette har en egen evne til  å stå hindrende i veien for egen selvutfoldelse og sprette fram og skape mange forviklinger når man kommuniserer med andre mennesker.

På denne måten kan man styres av forhold som ligger utenfor språkets rekkevidde. 

Ikke så lystelige saker ikke.

Slipper vi ikke hindringene, stjeler de av energistrømmen i vårt indre. Til syvende og sist styrer de oss, særlig i avgjørende situasjoner.

Om man vil forandre seg og overvinne et problem er det best å begynne med å forandre på forholdet man har til problemet, savnet eller skaden. 

En farbar vei er da altså å sitte ned uten annet i sinne enn å kjenne på det som befinner seg stengt inne i kroppen eller i følelseslivet, slik jeg har beskrevet det ovenfor.

I blant er det som sagt nødvendig å bygge opp fokuskraft over tid for å få spenninger som har satt seg til å slippe. Fokus gir energi som kan tippe prosessen i befriende retning.  Enten vinner fortrengningene, eller så vinner ditt avspente fokus. Det krever alltid noe ekstra for å komme ut av en tilstand av status quo.

I noen sjamansammenhenger er målet å se eller å forutse, men slik er det ikke i denne prosessen og ingen trenger å stresse med å prøve å se noe som helst.

Det man erfarer her når muskelspenninger slipper og innestengte emosjoner fiser ut, er forvadling av egen energi. Det skaper indre åpenhet, mer fritt rom og kan  kjennes oppfriskende og fornyende. Om dette gjør at forvandlingssymboler blir synlig, får man det som en gledelig bonussom kan motivere til videre arbeid med slik forvandling og  utforskning.

Denne prosessen er altså forskjellig fra det vi kaller ekstraksjon, der fremmed energi trekkes ut av ditt vesen.

Kan ikke kraftdyr hjeple? Ja visst kan kraftdyr hjelpe. De kan spise ubehag og smerteenergi i dypet, men like fullt trenger vi den bevisste forståelsen og erfaringen av at veien åpner seg. Når hindringene er borte er målet nådd, forandringer er gjort. Men i denne sammenhengen bruker man ikke kraftdyr, men kun ens egen oppmerksomhet, ens eget fokus.

Om man kan la konfliktenergien gløde ut, blir man fri fra konflikten, om konflikten er med en selv eller andre. Slik kan man lettere komme både en selv og andre i møte, ta første skritt. Når en part i en konflikt forandrer seg, kan man oppdage at den andre siden også har gjort det.

Den som har tilbrakt tid på meditasjonsputen har oppdaget at det er forskjell på å være aktiv, og å være i aktivitet.

Man kan sitte stille og være i stor aktivitet i det indre.

Avgjørende øyeblikk kan oppstå, stor glede kan følge, befridd rom kan åpne seg og biter kan falle på plass så man får følelsen av å komme  ”hjem”.

Ailo Gaup

Kommentarer (0)

RSS for kommentarer

Navn

Tittel

Kommenter

mindre tekstfelt | større tekstfelt

Motta via E-Post (Bare registrerte brukere)

Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor

Legg inn kommentar